Krigstilstand langs kysten

Store deler av kysten fra Vestlandet i sør til Helgeland i nord er som en kruttønne. En gnist kan utløse en kjempebrann. Nå har vi hatt to katastrofebranner – en i Lærdal og en i Flatanger. Nå er det virkelig fare på ferde på Frøya. Får man ikke kontroll kan det bli en enda større katastrofe på denne øya enn den vi har sett ved de to andre storbrannene. Mange kommuner forbereder seg på en krigstilstand.

Vi vet at det har vært en rekke lyngbranner mange steder langs kysten de siste dagene. Det er all grunn å være på vakt. All bruk av åpen ild utendørs må være bannlyst så lenge som det er så tørt som nå.

I mange områder langs kysten har det ikke kommet nedbør siden lenge før jul. Tørt og kaldt vær med mye vind har gjort situasjonen livsfarlig.

Nå er forholdene etter vårt syn så alvorlig at myndighetene bør øke beredskapen. Man må forberede seg på nye branner. Med den kraftige vinden vi nå har kan en slik brann spre seg i løpet av minutter. Derfor må vi klargjøre alle de ressurser vi rår over her i landet – og man må på kort varsel sette inn mannskap og utstyr hvor det trengs.

Det vi har sett både i Lærdal og i Flatanger er at lokale brannvesen sammen med politi, Hjemmevernet og Sivilforsvaret har gjort en kjempejobb. I tillegg har frivillige fra lokalbefolkningen stilt opp. Vi har sett mange helter i aksjon de siste dagene.

Så store branner som vi nå har hatt på Lærdal og i Flatanger, har vi knapt opplevd siden krigen her i landet.

Fortsetter dette været kan vi få mange slike branner. Hva som skjer på Frøya aner vi ikke når dette skrives. Nå er det krigstilstand langs kysten. Det må vi ta inn over oss.

For mange år siden var jeg på Smøla da det begynte å brenne i lyngen. Bare på et øyeblikk var mye av den indre del av den flate øya Smøla overtent. Brannen utviklet seg med rekordfart. Jeg så hvordan brannmannskapene sto på. Flere av dem måtte sendes til sykehus med røykskader. Brannvesenet på Smøla fikk etter hvert hjelp fra brannvesenet i Kristiansund. Heldigvis løyet vinden. Hadde den ikke gjort det hadde mange mistet både hjem og arbeidsplasser – og enda mer kystkultur hadde gått tapt.

Mye kultur er gått tapt i de to katastrofebrannene vi har hatt nå i januar 2014. Bygninger og utstyr som er bygget opp og samlet gjennom hundrevis av år, er på et øyeblikk blitt ødelagt. Nå ligger alt som aske. Moderne hus og utstyr kan erstattes – men kulturverdiene vil være borte for alltid. Nå er det bare minnene som sitter tilbake. Mange familier har mistet sin historie.

Jeg vil ellers berømme lokalpolitikerne med ordførerne i spissen for innsatsen i de kommuner som nå er rammet av brannkatastrofen. Det vi har sett i Lærdal og i Flatanger er at vi har kommunepolitikere som bryr seg. Vi har sett mennesker som står frem.

For min del har jeg opplevd ordførere som har forlatt sin kommune ved dramatiske hendelser. Da løper man fra sine plikter og oppgaver. Når katastrofen er der, må politikerne stå frem. Jeg er svært glad for at både konge, statsminister og de aktuelle statsrådene nå reiser for å besøke de stedene som blir rammet. Dette blir lagt merke til. Det har ikke alltid vært slik ved store katastrofer. Kongen møtte orkanofrene på Møre i 1992. Det husker folk. Det var ikke alle ansvarlige politikere som hadde tid til å ta et slikt besøk til katastrofeområdene den gangen. Det glemmer ikke folk. Mange gremmes fortsatt.