Lærer vi?

Flere under 25 år går i dag på trygd enn for 10 og 20 år siden. Samtidig vet vi at over en tredjedel av dem som starter på en yrkesfaglig utdanning aldri fullfører utdanningsløpet. Det må tas grep for å snu denne trenden, og Læringslivet fikk all oppmerksomhet på NHO-konferansen i Operaen onsdag. Men lærer vi?

At noe må gjøres, spesielt innen de yrkesfaglige løpene, har vært kjent både innenfor og utenfor næringslivet, og ikke minst innen byggenæringen, over lang tid. Faren er at det blir med de vidløftige målene og de flotte ordene på konferansene, og at de konkrete tiltakene uteblir når man er tilbake på hver sitt sted. Heldigvis har det den senere tiden blitt gjort enkelte grep, og blant annet BNL har ledet an og fått gehør for flere av sine synspunkter. Det er selvsagt også prisverdig at NHO løfter denne debatten, og bruker hele konferansen til å diskutere utdanning og læring på sin konferanse. Her er nærmest alt av hva som kan krype og gå av makt i Norge samlet ett på sted. Så om ikke det skulle komme et konkret tiltak ut av selve konferansen, løfter arrangementet i hvert fall debatten helt til topps. Dermed kan det være lov til å håpe at det kan komme endringer.

Statsminister Erna Solberg løftet i dag blant annet frem TFA-ordningen, som har sitt utspring fra Vestlandet, i sin tale. Dette er et fireårig videregående yrkesfaglig utdanningsprogram som gir spesiell studiekompetanse i tillegg til fag- og svennebrev. Skolene samarbeider med bedrifter som har elevene i lærlingepraksis noen dager i uken, mens den teoretiske opplæringen skjer på skolen andre dager i uken . Slike løsninger må vi har flere av. Skole på byggeplass er en annen praktisk rettet løsning, som blant annet Veidekke har jobbet mye med.

Det må settes av ressurser til å videreføre denne typen tiltak. Slike ordninger er med på å skape nettopp den kompetansen byggenæringen trenger. Mange av dem som går gjennom slike løp ville ellers havet i den altfor lange trygdekøen. Solberg er åpen for å høre mer om flere konkrete gode forslag som kan bidra til få unge gjennom utdanningsløpene, og ønsker å få næringen med seg i dette arbeidet. Hun inviterte til et felles løft og at man skal strekke seg sammen. Vi regner med næringslivet kjenner sin besøkelsestid og griper mulighetene som nå ser ut til å åpne seg.

Lærerne ble onsdag trukket frem som særdeles viktige i å skape fremtidens yrkesaktive. Det er selvsagt helt riktig. En god lærer, sammen med oppbacking hjemmefra, er helt avgjørende om en elev skal lykkes eller ikke. Ordskiftet om lærernes rolle er heldigvis kommet høyt på banen, og en del endringer bør komme her. Dersom konkrete handlinger uteblir på dette punktet må nok Solberg og co tåle et prestisjefall her.

I denne debatten er det også viktig å merke seg viktigheten i rådene som blir gitt når elevene går fra grunnskole til videregående. President Tore Ulstein i NHO sa fra talerstolen onsdag at hans mor ble anbefalt å fraråde sønnen å begynne på NTH, som han hadde søkt på. Han burde ikke sikte for høyt. Så feil kan man altså ta. Det er viktig at skolerådgiverne bruker tid og får ressurser til å sette seg skikkelig inn i hvert tilfelle, om det i det hele tatt skal bli gitt noen råd. Man kan ikke bruke fem minutter i en samtale med en elev og komme med sine anbefalinger. Dette er en stor avgjørelse, og rådene bør være veloverveide.

Man gjør både enkeltmennesket og samfunnet en bjørnetjeneste om vi bygger opp kompetanse det hverken nå eller fremover er behov for. Nå må vi ikke sluse alle gjennom samme smale vei, men man må se på hva både næringslivet og samfunnet generelt trenger. Det kan ikke bli slik at bedriftene ikke kan bruke kompetansen fra de nyutdannede, og at de unge nærmest starter læringen når de begynner på jobb.