Hele skolesystemet på dette nivået er veldig ulikt i hvordan de ulike fylkeskommunene prioriterer. Mange fylker «velger bort» ressurser til skoletilbud som krever bruk av kostbart maskinelt utstyr, som for eksempel VG2 Anleggsteknikk. Ressurskrevende tilbud står med dagens finansieringsordning alltid i fare for å bli nedprioritert i de fylkeskommunale budsjettene.
– Den økonomiske forutsigbarheten for det fylkeskommunale skoletilbudet må bedres. Vi mener den beste løsningen er at grunnfinansieringen skjer via rammetilskuddet, som i dag, mens staten går inn med en toppfinansiering til de mer ressurskrevende skoletilbudene, sier Trond Johannesen.
Når det gjelder landslinjene, mener MEF det det avgjørende for skoletilbudet at finansieringen årlig blir kostnadsjustert. Den statlige finansieringen stod stille på 106 000 kroner per elev i årene 1996-2007, noe som innebar en nedgang i realverdi på over 20 000 kroner per elev.
Den samme utvikling har vi for øvrig sett på mange områder når det gjelder tekniske fag – både på videregående skoles nivå og på høyskole/universitetsnivå. Dette er noen av det mest bedrøvelige som har skjedd i norsk skolepolitikk de siste årene.
MEF mener videre at kvalitetskravene innen anleggsfagene må styrkes, og standardiseres på nasjonalt nivå. Dette vil redusere ulikhetene i elevenes kompetanse etter endt videregående utdanning. Vi er helt på linje med MEF i dette.
Når vi tenker på alle de store oppgavene som venter når det gjelder å bygge ut infrastrukturen i Norge, har vi bruk for alle som velger å gå anleggsveien når det gjelder utdannelse.