Les Byggeindustrien digitalt
– En dyp bekymring for norsk skole er bakteppet når Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) gjør ungdom, kompetanse og fremtid til hovedtema for sin årskonferanse onsdag, sier NHO-leder Kristin Skogen Lund.
Under en pressekonferanse mandag la Lund fram statistikk og undersøkelser som viser et fallende kunnskapsnivå både blant norske skoleelever og i den voksne befolkningen – særlig blant de yngste voksne. Stort frafall fra både videregående skole og høyere utdanning, samtidig som Norge ligger i toppen når det gjelder ressursbruk per elev, bekymrer også arbeidsgiverorganisasjonen.
– Vi kan ikke fortsette en slik utvikling, for et fallende kompetansenivå blant befolkningen vil føre til dårligere produktivitet og mindre konkurransekraft i norsk næringsliv, sier Lund.
– Norsk skole er næringslivets viktigste leverandør av kompetanse, og nå ser vi så mange urovekkende signaler at vi er nødt til å rope varsku, sier Lund til NTB.
Bedre før
PISA-undersøkelsen fra 2012, som ble presentert rett før jul i fjor, viser at norske 15-åringers presterer under OECD-snittet i lesing, matte og naturfag, og at elevene faktisk gjør det dårligere i matte og naturfag enn tre år tidligere.
PIAAC-målingen som måler den voksne befolkningens leseferdigheter, tallforståelse og IKT-kunnskap, viser at nordmenn fremdeles ligger godt an, men at nivået er fallende, spesielt i aldersgruppen 16-24 år.
– Foreløpig scorer Norge ganske bra, men det er fordi den eldre generasjonen drar snittet opp, sier Lund.
Også Norsk matematikkråds forkunnskapstest for nye studenter viser et jevnt fallende nivå i matematikk siden testen ble foretatt første gang i 1984.
– Det er vanskelig å peke på en enkeltfaktor for å forklare denne utviklingen, men hvis jeg skal peke på noe så vet vi at det har vært senkede inntakskrav til læreryrket, vi vet det er et stort frafall fra læreryrket og det har skjedd noe med attraktiviteten til yrket, sier Lund til NTB.
Resultatlønn
NHO mener resultatbasert lønn for lærerne vil kunne hjelpe på situasjonen.
En undersøkelse blant ungdomsskolelærere i 23 land viser at norske ungdomsskolelærere er blant lærerne som har minst tro på at dårlig undervisning vil få økonomiske konsekvenser for dem, eller at de vil få økt lønn eller annen belønning hvis de bedrer kvaliteten på undervisningen sin.
– Det må gå an å si at Norge har et konsekvensløst system sammenlignet med andre land i undersøkelsen, sier Lund.
Forslaget om resultatbasert lønn for lærere møter imidlertid motbør både hos Utdanningsforbundet, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Økt byråkrati, ensidig fokus på resultater på bekostning av arbeid for godt læringsmiljø og annet arbeid i skolen, samt frykt for at lærere vil velge bort å jobbe med svake elever og bli fristet til å sette høyere karakterer, er blant innvendingene.
Lund understreker at systemet må justeres for elevgrunnlaget, slik at lærerne ikke skal straffes for å jobbe med elever som har et svakere utgangspunkt enn andre.
Obligatorisk og gratis barnehagestart for alle 5-åringer, færre studieprogram på universiteter og høyskoler og en reform av videregående skole er andre tiltak NHO mener er nødvendig for å snu utviklingen.
– De negative tendensene vi nå ser, må vi få korrigert før vi får et kraftig fall i befolkningens kunnskapskapital. For da vil det være for sent å gjøre noe med det, advarer hun. (©NTB)