Nærmere en tredel av alle ungdommer som starter på videregående skole klarer ikke å fullføre. Størst er problemet på yrkesfag. Nå mener NHO-leder Kristin Skogen Lund at politikerne må tenke nytt for å stanse frafallet.

– I dag finnes det to veier til videregående utdanning – yrkesfag og allmennfag. Vi må innse at ikke alle ungdommer passer inn i de to båsene. Vi trenger rett og slett en tredje vei, sier Lund til NTB.

Onsdag inviterer hun til NHOs årskonferanse som i år setter et spesielt fokus på ungdom, kompetanse og fremtid.

Umodne

Flere tiltak har vært gjort de siste årene for å gjøre yrkesfagene mindre teoritunge og for å få til en mer fleksibel veksling mellom tid på skolebenken og tid ute i lære. Skogen Lund mener imidlertid sterkere lut må til, og at endringene som trengs trolig ikke kan gjøres innenfor dagens todelte system.

– Vi ser at vi trenger en tredje vei med ulike fleksible modeller som kan føre fram til fag- eller svennebrev. En mulighet er at elevene kan søke seg til opplæring i bedrift allerede rett etter ungdomsskolen. En ordning med praktisk opplæring i arbeidslivet i to år, fram til et praksisbrev, kan gjøre at mange ungdommer da vil være mer motivert for å ta de skolefagene som må til for å få fagbrev. Eller de kan fortsette å jobbe, sier Lund.

Hun får støtte av HR-direktør Arnt Vidvei i bygg- og eiendomsutviklingsselskapet NCC, som hvert år tar inn en stor andel lærlinger.

– Mangel på modenhet er et stikkord for mange i den alderen. Hvis vi gir dem et fornuftig tilholdssted og setter krav til dem, så ser vi at de fleste våkner og motiveres til mer skole i løpet av de årene, sier Vidvei.

Han er samtidig klar på at hvis bransjen skal klare å ta imot lærlinger helt ned i 16-årsalderen, så må bedriftene skoleres og forberedes på en helt annen måte enn med dagens lærlingordning.

Ikke særløp

Et viktig poeng for NHO er at elever skal kunne søke seg fritt til en slik løsning i motsetning til dagens prøveordninger der enkelte elever plukkes ut til å få være mer i bedrift enn på skolebenken.

– Vi må få dette til å bli et normalt og praktisk alternativ til dagens 12-13-årige skole, og ikke kun et særløp for dem som ikke lykkes, sier Lund.

NHO har anslått at en ny tredje vei i videregående skolen vil kreve anslagsvis 5.000 nye lærlingplasser. Allerede i dag sliter yrkesfagene med å skaffe nok lærlingplasser til sine elever, og Lund mener regjeringen må ta grep for å sikre flere lærlingplasser i årene fremover. Lund mener dette langt på vei kan løses med god tilrettelegging og veiledning for bedriftene, i tillegg til at lærlingtilskuddet økes tilstrekkelig.

– Uklokt

Leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied er imidlertid skeptisk til forslaget, som hun mener legger altfor stort ansvar på bedriftene.

– Det mest radikale av forslagene deres innebærer å overlate all opplæring til bedriften. Jeg tror det er uklokt å sette en stor strek over skolen på den måten, for vi vet at mange av de mest skoletrøtte, også sliter med de grunnleggende ferdighetene, sier Lied, som mener et tettere samarbeid mellom skolene og bedriftene er veien å gå for å få flere elever til å gjennomføre utdanningen.

Statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet sier regjeringen er positiv til NHOs initiativ, men at det ikke er mulig å gjøre en slik løsning søkbar for alle så lenge det er mangel på lærlingplasser.

– Vi tror også vi kan få til gode løsninger innenfor yrkesfagutdanning vi har i dag, og vi prøver ut ulike veier for å få flere til å ta fagutdanningen fullt og helt og se verdien av den type opplæring, sier Jordahl.