– En måte å gjøre dette på, er å kostnadsjustere ytelser som dagpenger, kontantstøtte og barnetrygd. I tillegg vil vi styrke kontrollen og sørge for at informasjonen flyter bedre mellom Skatteetaten, Arbeidstilsynet, politiet og Nav, sier arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) til NTB.
Han avviser at EØS-avtalen er til hinder for å trimme støtten slik at den matcher kostnadsnivået i landet hvor mottakeren bor. Det samme fastslo advokat og EØS-ekspert Thomas Nordby overfor Dagens Næringsliv da statsråden luftet ideen om en kostnadsjustering av kontantstøtten i fjor høst.
– Det er helt riktig at det skal være likebehandling i EØS av retten til kontantstøtte, men jeg mener det vil være fullt mulig at støtten kan indeksreguleres ut fra pris og kostnadsnivå i hvert enkelt land, sa Nordby.
– Økt trygdeflukt
Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg har beskyldt den nye regjeringen for å stimulere til økt trygdeflukt ved at kontantstøtten nå økes til det dobbelte av Polens minstelønn.
– Trygdeeksport øker risikoen for sosial dumping, fordi det gjør det lettere for utenlandske arbeidstakere å godta lav lønn i Norge når de får en kontantstøtte som i mange tilfeller er like høy som en årslønn i Polen, sa Stoltenberg til DN i november.
Da varslet barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) at kontantstøtten kunne komme til å bli kommunal. Regjeringsplattformen legger opp til en utredning av dette spørsmålet, fordi en slik endring vil kunne følges av et krav om at mottakeren bor i kommunen.
Professor Grete Brochmann, som ledet det regjeringsoppnevnte Velferds- og migrasjonsutvalget, tilkjennega på sin side begrenset tro på effektene av en kjøpekraftsjustering av kontantstøtten.
– Så lenge trygdeytelser langt overgår lønnsnivået i hjemlandet, blir systemet sårbart for trygdeeksport. Ubalansen vil bli enda større med økt arbeidsinnvandring fra Bulgaria og Romania, framholdt hun.
Gjennomgang
Arbeidsministeren varsler en helhetlig gjennomgang av alle velferdsordninger. Rapporten fra Brochmann-utvalget vil stå sentralt.
– Velferdssamfunnet skal være robust og bærekraftig, med et sterkt sosial sikkerhetsnett for dem som trenger det mest. Da må vi sørge for å stoppe eksport av trygdeytelser til andre land, sier han til NTB.
Fredag fortalte VG at antallet utlendinger som mottar dagpenger i Norge har økt med 1.693 personer i 2012 til 12.910 personer i fjor. Polen er landet med desidert flest arbeidsinnvandrere i Norge. 3.945 polakker mottok i fjor dagpenger, en økning på 589 personer.
– Det er alarmerende og illevarslende. Vi ser denne utviklingen i alt av statistikker. Utviklingen er langt mer alvorlig for velferdsstaten og Norge enn det folk flest er klar over, mener Frps innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari.
Robert Eriksson understreker at alle som har rett til ytelsen, selvsagt skal få dagpenger. Men han har noe å tilføye:
– Vi har sett at det er et økende innslag av organisert arbeidskriminalitet i Norge. Det finnes fiktive firmaer og arbeidskontrakter som er opprettet for å dekke over kriminalitet og som også benyttes til trygdejuks. Hvor stort dette omfanget er, vet vi ikke, men vi tar dette på største alvor, sier Eriksson.
Han varsler også en innstramming av reglene for økonomisk sosialhjelp til mennesker som oppholder seg ulovlig i Norge.