Stortinget har gitt Arbeidstilsynet mulighet til å ilegge et kraftig overtredelsesgebyr ved brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven fra årsskiftet.
– Det vil gi tilsynsmyndighetene et mer slagkraftig virkemiddel i deres håndheving av regelverket. Dette vil ved siden av straffetrusselen som allerede ligger i regelverket, også kunne virke allmennpreventivt, skrev nylig Arbeidsdepartementets fagavdeling i en e-post til Byggeindustrien.
– Vi har ikke tatt en gjennomgang, men jeg kan si det sånn at det trolig er flere saker vi kunne brukt dette på i fjor, sier regiondirektør Borghild Lekve i Arbeidstilsynet til Bergens Tidende.
Boten kommer i tillegg til andre sanksjonsmuligheter som pålegg, tvangsmulkt og stansing.
Men selv om grov arbeidsmiljøkriminalitet nå kan straffes langt hardere enn tidligere, er det fortsatt flere som ønsker enda sterkere virkemidler i kampen mot sosial dumping og farlige arbeidsforhold.
I desember skrev Byggeindustrien om Økokrim som allerede i 2010 sendte brev til Riksadvokaten med forslag om lovskjerpinger i allmenngjøringsloven. Saken ble etter kort tid sendt videre til Arbeidsdepartementet for vurdering, men tre år etter er saken fortsatt ikke behandlet.
– Vi hadde gjerne sett at vi fikk en avklaring på forslaget vårt. Strafferammene har ikke fulgt den utviklingen vi har sett innenfor sosial dumping, sa leder for miljøkrimavdelingen i Økokrim, Hans Tore Høviskeland til Byggeindustrien i slutten av desember.
I brevet som har ligget hos Arbeidsdepartementet i tre år, argumenterer Økokrim med at det er store penger å tjene for både arbeidsgiver og oppdragsgiver på å bryte allmenngjøringslovens krav til minstelønn.
– Vi mener at allmennpreventive hensyn skulle tilsi at strafferammen bør heves fra bøter til fengsel i inntil ett år. Ved grove overtredelser bør den heves til to års fengsel, sier Høviskeland.
- Nøkkelord
- Politikk
- Arbeidsliv
- Bygg
- Anlegg