BREEAM NOR: – Mer dokumentasjon enn innovasjon

To unge sivilingeniører som vekket både tankene og latteren under Skanskas konferanse Future Day i slutten av fjoråret, Nina Borvik og Margrethe Ollendorff, mener at det å være «very good» eller «excellent» ikke er nok for fremtiden. Dagens sertifiseringsregime gjør ikke nok for å oppmuntre innovasjon og ambisiøse miljøsatsinger i bygg, mener de.

– Vi er utgangspunktet veldig fornøyde med BREEAM NOR. Ordningen har gitt bransjen et felles språk og et felles kompass for å navigere miljøvennlig gjennom byggeprosessen, sier Margrethe Ollendorff, rådgiver i Multiconsult.

Sammen med 24 år gamle Nina Borvik i Skanska Teknikk, kunne 27 år gamle Ollendorff komme med et ferskt perspektiv på miljøsertifisering og karbonavtrykk i bygninger under Future Day. Fremtiden trenger nemlig ferske perspektiver og nye ideer.

– Vi må ikke bare gjøre det samme som vi har gjort tidligere. BREEAM har satt ballen i gang, men det er opp til oss å dytte på for å få den til å fortsette å rulle, sier Borvik.

Dårlig samvittighet

I foredraget «Bygningenes dårlige samvittighet» fokuserer de to ingeniørene på betongbruk i bygningsmassen, og tar med utgangspunkt i verdens mest brukte byggemateriale et oppgjør med hvordan man tradisjonelt tenker miljøvennlighet i bygg.

Erfaringene de trekker veksel på, er hentet inn fra arbeidet de har gjort i Skanska Teknikk og Multiconsult, samt i stor grad fra arbeidet med masteroppgavene de to avleverte ved NTNU i Trondheim. Ollendorff avla sin oppgave for to år siden, og Borvik tok konklusjonene et hakk videre da hun avla sin oppgave i våres.

– BREEAM er mer dokumentasjon enn innovasjon, slår de to fast i foredraget basert på oppgavene.

Sertifiseringsordningen baserer seg på et miljøregnskap med mange frivillige punkter og flere muligheter til å jakte på billige poeng for byggherre. Dette, forteller de to, gjør at vanskeligere tiltak gjerne nedprioriteres.

– Nå er det veldig fokus på energieffektivitet i driftsfasen. Når man lykkes med dette, utgjør plutselig bygningsmaterialene en mye større andel av det totale utslippet forbundet med bygningen, sier Nina Borvik.

Ollendorff og Borvik mener derfor at bygningenes gjenværende dårlige samvittighet i stor grad er knyttet til karbonavtrykket til bygningsmaterialene. Gevinsten her er vanskeligere å hente ut enn i driftsfasen, og man har ikke tilleggsinsentivet å spare penger på energi. De to ingeniørene mener derfor at materialene må gis større fokus hvis man ønsker å ligge foran i utviklingen.

– Trenger dokumentasjon

Norwegian Green Building Council (NGBC), som forvalter den norske sertifiseringsordningen, begynner dette året å revidere og videreutvikle landets mest relevante ordning for miljøsertifisering av bygninger.

Daglig leder Sverre Tiltnes i NGBC sier overfor Byggeindustrien at BREEAM er, og må være, et dynamisk system, men at man også har en balansegang å gå.

– Det er en krevende øvelse å utvikle BREEAM, siden vi også skal gi næringen forutsigbare kriterier å forholde seg til. Derfor må vi også ha en stabilitet, sier Tiltnes.

Han sier seg enig i Ollendorff og Borviks betraktninger fra Skanskas Future Day om at materialbruk stadig blir viktigere for bygningens fotavtrykk, ettersom at energibruken i driftsfasen går ned.

– Vi er langt unna å ha tatt ut energipotensialet i driftsfasen, men betydningen av materialer og konstruksjoner øker etter hvert som energimålene nås. Nå er vi midt i fasen hvor fokuset kanskje bør begynne å skifte, sier han.

Poengjakt

Multiconsults Margrethe Ollendorff trekker fram tverrfaglighet som sin største kjepphest for miljøvennlig bygging.

– Å få til en tverrfaglig prosess på et tidlig tidspunkt i prosessen, vil gi et mer helhetlig resultat enn om man helt i slutten ser på hva man kan legge til bygget for å få poeng for miljøvennlighet. Hvis arkitekten først kommer med sin tegning, ingeniørene kommer med sine råd og innvendinger, entreprenøren kommer med pris, og så skal man begynne å se hvordan man kan gjøre bygget mer miljøvennlig – det er bare tullete, sier Ollendorff.

Selv om man kan høste poeng i BREEAM ved å installere sykkelparkering, samt legge til rette for kollektivtransportbruk, mener Ollendorff og Borvik at man må tenke miljø i konstruksjonsfasen, og ikke nøye seg med enkle poeng.

Både ved å benytte seg av betong med lavere andel sement, og ved å benytte seg av optimaliserte konstruksjoner som ikke krever like mye materialer, mener de to ingeniørene at stadig mer ambisiøse miljømål kan nås i norske bygg.

Sverre Tiltnes påpeker at innovativ konstruksjon og materialbruk allerede belønnes i systemet gjennom at man anerkjenner når entreprenøren presterer bedre enn forventet, men at man i fremtiden kan satse enda mer på å tenke nytt.

– Når vi har god nok dokumentasjon, kan vi begynne å differensiere mer. Konstruksjonen må sees på som en del av energiløsningen, og ikke bare som et tomt skall. Vi ønsker å støtte innovasjon ytterligere enn vi gjør i dag, og vi legger til rette for det i systemet, men vi kan ikke definere ønsket teknologi selv, og vi har ikke lyktes å få et samarbeid med Innovasjon Norge så langt.

Selv om vi kanskje er langt fra målet, ser det i alle fall ut som om det er i den retningen ballen triller.