Les Byggeindustrien digitalt
Den 9. januar presenteres det offisielle programmet for grunnlovsjubileet, men allerede nå teller jubileumskalenderen nesten 300 arrangementer, hvorav 190 er inne i det offisielle programmet.
– Det er fantastisk å se hvordan både store institusjoner, lokalsamfunn, frivillige organisasjoner, ja, hele bredden av det norske samfunnslivet vil bidra med en utrolig bredde av arrangementer gjennom hele året, sier stortingspresident Olemic Thommessen til NTB.
Følger hendelsene
De offisielle arrangementene i jubileumsåret følger de dramatiske hendelsene i skjebneåret 1814 da Norge løsrev seg fra den 432 år lange unionen med Danmark.
– Grunnlovsjubileet er 200-årsmarkeringen av den politiske prosessen som ledet fram til det moderne demokratiske Norge. Det er denne tradisjonen som har brakt oss fra 1814 til et velfungerende moderne demokrati, sier Thommessen.
Dynamisk
Den norske Grunnloven er i dag den nest eldste konstitusjonen i verden som fremdeles er i bruk. Da den ble utformet, var den progressiv, moderne og forut for sin tid.
– Vi feirer ikke Grunnloven som et dokument som handler om en statisk oppfatning av demokratiet vårt. Tvert imot skal grunnlovsjubileet være et avspark for videre debatter og videre arbeid med demokratispørsmål, sier stortingspresidenten.
Revolusjon
Den offisielle åpningen av jubileet skjer ved den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen 16 februar. Det var her de 21 utsendingene til stormannsmøtet (Notabelmøtet) overtalte den danske tronfølgeren Christian Frederik til å innkalle til riksforsamling for å gi Norge en ny konstitusjon.
– I praksis bestemte de seg for å gjøre en revolusjon. Det er en fantastisk beslutning hvor de viste en utrolig gjennomslagskraft og gjennomføringsevne. Vi starter her og går gjennom en rekke merkedager fram til 4. november hvor de endelige formuleringene av Grunnloven ble vedtatt og ga oss unionen med Sverige, sier Olemic Thommessen.
Han mener at folk gjennom å følge merkedagene og de mange arrangementene også setter seg inn i hvordan nasjonen Norge både hadde vilje og evne til å skaffe seg frihet.
– Det handler også om et betydelig politisk håndverk som jeg tror er spennende fordi det er så praktisk og lar seg levende formidle, sier han.
Demokratiske prinsipper
Selv om det skulle gå 99 år fra 1814 før kvinnene fikk alminnelig stemmerett, er det ifølge Thommessen i Grunnloven at demokratiet i Norge ble satt som et grunnleggende prinsipp. At det ikke ble full løsrivelse, men en personalunion med Sverige, er underordnet, mener Thommessen. Historien etterpå har handlet om å inkludere nye grupper.
– Det er et interessant perspektiv hvordan den norske grunnloven ble starten på en demokratiseringsprosess i de øvrige skandinaviske landene. I Danmark er man opptatt av hvordan den norske grunnloven banet vei for en demokratisering som kom noen tiår senere. Det samme er også tilfelle i Sverige, sier Thommessen til NTB.