Økonomisk gråvær i vente

Prognosene er klare: de økonomiske solskinnsdagene er over. Lavtrykkene legger seg over landet neste år.

Det er bare å ruste seg for det som skal komme. Norges Bank, Statistisk sentralbyrå (SSB), boligbransjen, arbeidsgivere og bankene er enige om at temperaturen i norsk økonomi kommer til å synke merkbart neste år.

Hadde økonomene vært meteorologer, ville de sagt at lavtrykkene ligger i kø utenfor kysten, og kommer til å stryke over landet gjennom hele neste år. Snevet av uenighet dem imellom består først og fremst i hvor dårlig «været» blir – eller hvor mye veksten i norsk økonomi vil avta neste år.

Ledende økonomer mener nemlig Norges Bank og SSB er for forsiktige.

– Modellene er dårlige på å framskrive omslag i økonomien når det ikke foreligger fundamentale forhold som tilsier det. Jeg baserer meg mer på det jeg ser, sier seniorøkonom Erik Bruce i Nordea Markets til NTB.

Og det Bruce ser, er uro i boligmarkedet som kommer til å forsterke oppbremsingen i boligmarkedet og på sikt før til at prisene faller opptil 20 prosent.

Avlyser boligkrakk

Også Norges Bank ser nå for seg betydelig lavere temperatur i boligmarkedet neste år, men avlyser så å si faren for boligkrakk og kaller utviklingen en korreksjon etter en periode med sterk vekst. Denne veksten i boligprisene vil sannsynligvis avta gradvis og til slutt flate helt ut neste år, ifølge Pengepolitisk rapport.

Banksjef Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest er imidlertid blant dem som ikke synes et boligprisfall på 10-20 prosent er usannsynlig. Han peker på en vesentlig faktor som ikke tas hensyn til i Norges Banks modellberegninger.

– Det er litt sånn at psykologien spiller en rolle her. En kan godt få en større korreksjon enn sentralbankesjefen sier, sier Kjerpeseth til Dagens Næringsliv.

Som været på Vestlandet

Boligprisene kan altså falle fra 5 til 25 prosent, konstaterer en litt oppgitt Ola H. Grytten. Økonomiprofessoren ved Handelshøyskolen i Bergen tar sprikene i prognosene til inntekt for at det er stor usikkerhet rundt hvor tydelig de negative signalene vil gi seg utslag neste år.

– Prognosene for norsk økonomi minner om værvarselet for Vestlandet. Det blir grå skyer og stor usikkerhet, sier han.

Grytten påpeker at det blir vekst i økonomien, men den blir lavere enn i årene vi har bak oss, og samtidig som sysselsettingen fortsetter å vokse, må vi regne med at det vil arbeidsledigheten også gjøre. Men Grytten tror det dreier seg om moderate endringer i økonomien.

Jensen venter godt år

Et forventet markant fall i oljeinvesteringene, fordi selskapene i større grad benytter seg av leverandører som ikke er norske, kommer til å bidra til avkjølingen i økonomien. Finansminister Siv Jensen (Frp) mener imidlertid at selv om «det er klart at oljeprisen påvirker», tyder alt på at 2014 vil bli veldig nær et normalår for norsk økonomi.

– Selv om det er litt nyanser i prognosene som har kommet, peker alle i én retning, nemlig at vi kommer til å ha vekst i økonomien, lav ledighet og høy sysselsetting, sier Jensen.

Grytten påpeker dessuten at kronekursen er svært lav, og han regner med at den kommer til å holde seg slik i mesteparten av året som kommer. Det vil gjøre godt for hardt prøvede eksportbedrifter, som i 2014 ser ut til å kunne holde konkurransekraftspøkelset på en armlengdes avstand.

Spår rentekutt

De gode nyhetene for alle som har boliglån, er at sentralbanken på rentemøtet før jul utsatte økningen i styringsrenta med ett år. Først sommeren 2015 kommer den første renteøkningen, slik det ser ut nå, ifølge sentralbanken.

Riktignok blir lønnsveksten neste år relativt lav, trolig på rundt 3,5 prosent. Samtidig er det ventet at inflasjonen vil stige, noe som vil spise ytterligere av reallønnsveksten – det du reelt sett sitter igjen med til regningen, avdrag og forbruk.

Men også i rentesammenheng går Bruce og Nordea lengre enn sentralbanken. De spår opptil to rentekutt neste år, noe som trolig ble mer sannsynlig rett før jul, da den svenske sentralbanken reduserte sitt rentenivå til halvparten av dagens norske, som er 1,5 prosent.

Det som uansett synes klart er at folk flest kommer til å styre klar av det verste. Ifølge rapporter fra NHO og Virke er husholdningenes økonomi solid også neste år, men flere av oss blir forsiktigere. Istedenfor å bruke pengene på rent forbruk, kommer vi neste år til sette dem på bok eller betale ned gjeld.