Vikar-seier til LO i Høyesterett

Høyesterett har gitt en IT-tekniker medhold i kravet om fast ansettelse etter fire år i Statoil. LO-forbundet Industri Energi mente han var å betrakte som innleid arbeidstaker, noe Statoil bestred.

– Vi er glad for utfallet av saken. Dommen stadfester at faste ansettelser er hovedregelen i norsk arbeidsliv. Høyesteretts vurderinger vil ha betydning for en rekke lignende saker, sier kommunikasjonssjef Martin Steen i Industri Energi til NTB.

IT-teknikeren ble ansatt i selskapet YIT Building Systems AS i 2006, men arbeidet fra første stund i heltidsstilling ved Statoils Harstad-kontor. Etter fire år krevde tillitsvalgte fast ansettelse etter reglene for midlertidige ansettelser, men selskapet avviste kravet. Ifølge Statoil var arbeidet mannen utførte en del av en global entrepriseavtale mellom Statoil og YIT.

– Årets julegave

Statoil anket saken videre fra tingretten og lagmannsretten, men vant heller ikke fram i Høyesterett. Selskapet må også betale samlede sakskostnader på noe over 300.000 kroner.

Høyesterett begrunner sitt syn blant annet ved å vise til at ansettelsen av IT-teknikeren i YIT og utleien av ham til Statoil var initiert og begrunnet i Statoils behov. Mannen arbeidet aldri internt i YIT og har heller ingen passende arbeidsoppgaver å vende tilbake til.

Advokat Sigrun Sagedahl i advokatfirmaet ProJure mener dommen skjerper de allerede strenge reglene som bemanningsbransjen må forholde seg til.

– Dette er årets julegave til utleide arbeidstakere, sier Sagedahl til NTB.

– Viktig dom

Advokaten har ingen partsinteresse i den aktuelle saken, men har representert både arbeidstaker- og arbeidsgiverinteresser i lignende saker tidligere. Hun mener dommen er viktig og betydningsfull for innleide arbeidstakere i en rekke bransjer.

– Dette er den første høyesterettsdommen etter innføringen av vikarbyrådirektivet som klargjør virkeområdet for reglene. Konsekvensen er at også produksjonsbedrifter i enkelttilfeller kan bli omfattet av reglene i vikarbyrådirektivet, for eksempel når det gjelder likelønn, sier Sagedahl.

Hun mener avgjørelsen styrker arbeidstakernes rettigheter og svekker posisjonen til bedrifter som bruker innleie av arbeidskraft.

– Saken viser hvor avgjørende det er med godt kontraktsarbeid hvis intensjonen er å levere tjenester (entreprise) med ansvar for resultatet av arbeidet, i motsetning til ren utleie av arbeidstakere, sier hun.

Sammensatt

Reglene for innleie av arbeidskraft er komplekse. Hovedregelen skal være fast ansettelse i et topartsforhold, og det er derfor mange og strenge begrensninger for innleie av arbeidskraft (trepartsforhold).

– Det skilles mellom innleie fra såkalte bemanningsforetak (vikarbyråer) og innleie fra produksjonsbedrifter. Kravene til innleie fra bemanningsforetak er svært strenge, også når det gjelder den ansattes arbeidsvilkår. Konsekvensen av ulovlig innleie er dessuten at den innleide som hovedregel har krav på fast ansettelse hos innleiebedriften. Den såkalte «fireårsregelen» kan også gi den innleide krav på fast ansettelse hos innleier etter fire år, opplyser Sagedahl.

– Reglene for når innleie er lovlig fra en produksjonsbedrift, er langt romsligere. Ulovlig innleie gir heller ikke rett til fast ansettelse hos innleier. Fireårsregelen gjelder ikke for innleie fra produksjonsbedrift, fortsetter hun.