Langseth: Glad for at regjeringa vil utrede ROT-ordningen

Svart arbeid og arbeidsmarkedskriminalitet i oppussingsbransjen er et stort samfunnsproblem og en trussel mot et seriøst og organisert arbeidsliv. Fellesforbundet deler BNLs bekymring for utviklingen, og har i mange år jobbet målrettet for å sette dette spørsmålet på dagsorden. Vi synes derfor det er bra at vi nå får en debatt om hvordan denne utviklingen kan snus.

Audun Lågøyr i BNL beskylder i Klassekampen 20. desember Fellesforbundet for å opptre med "ideologiske skylapper" i debatten de har reist om et såkalt ROT-fradrag ( Reparasjon, Ombygging, Tilbygging). Det er en merkelig påstand. Fellesforbundet har ikke tatt noe prinsipielt standpunkt mot ROT-fradrag etter svensk modell. Vi har derimot uttrykt skepsis til ordningen. Kritisk tenkning om bruken av 15 milliarder skattekroner er ikke å ha "ideologiske skylapper", snarere sunn fornuft. Er det andre, mer effektive, måter å få bukt med problemet på? Hvilke andre effekter har en slik ordning? Kan vi for eksempel også oppnå positive fordelingseffekter? Det er mange ubesvarte spørsmål om ordningen. Vi er derfor glad for at regjeringa vil utrede ordningen, slik at vi kan få en faktabasert diskusjon.

ROT-fradrag ble i Sverige innført som et tiltak som skulle stimulere økonomien i nedgangstider. Hensikten var å stimulere private til et økt kjøp av tjenester i hjemmet. I den norske debatten er det målsettingen om å redusere bruken av svart arbeid og skatteunndragelser i privatmarkedet som framheves. Det er vel og bra, og tegn fra Sverige kan tyde på at det har hatt visse positive effekter.. Likevel er det viktig å ha med seg at signaler fra Sverige også tyder på at den økonomiske kriminaliteten har tilpasset seg ordningen og funnet nye omgåelsesformer. Fra og med i år har det svenske Skatteverket begynt å føre strengere kontroll med bruken av ordningen, og funnene deres tyder på at det finner sted utstrakt misbruk. Skatteunndragelsesutvalget (NOU 2009:4) uttrykte en liknende bekymring da de gikk imot ordningen. Flertallet i utvalget påpekte at det må brukes betydelige kontrollressurser hos ligningsmyndighetene for å unngå at ordningen ikke åpner for nye former for skatteunndragelser, for eksempel gjennom uberettigete krav om fradrag.

Utvalget mente også faren var stor for at ROT-fradrag vil kunne påføre staten et betydelig provenytap som følge av at en fradragsrett også vil omfatte dem som i dag allerede kjøper tjenestene hvitt. Selv om omfanget av svart arbeid vil kunne bli noe redusert som følge av at prisdifferansen mellom svart og hvitt arbeid reduseres, er det usikkert hvor sterk effekten vil være. Mye svart arbeid er for eksempel organisert som "grått" arbeid, der noen deler av jobben gjøres hvitt, og noen gjøres svart. I slike situasjoner vil et ROT-fradrag sannsynligvis ha liten eller ingen effekt, utover å frata staten inntekter den ellers ville fått.

Man kan også stille spørsmålstegn ved riktigheten av et generelt ROT-fradrag for alle typer oppussing. Mye av den samme effekten vil kunne oppnås ved tiltak som er målrettet mot andre samfunnsmål, som å heve standarden i eksisterende boligmasse i forhold til energieffektivisering, klimatilpasning, livsløpsstandard for en aldrende befolkning, brannsikkerhet, og så videre.

Sist men ikke minst har ROT-fradrag noen uheldige fordelingseffekter. De med lavest inntekt har ikke råd til å få disse tjenestene utført uansett om det betales svart eller hvitt. Erfaringer fra Sverige viser at innbyggerne i de rikeste kommunene har tre ganger så store ROT-fradrag som resten av landet, og fire-fem ganger høyere enn innbyggerne i de fattigste kommunene. Fellesforbundet mener at det er de uten nødvendig egenkapital, unge førstegangsetablerere og arbeidsinnvandrere, som har de største problemene i boligmarkedet. Det blir derfor et galt politisk signal å gi milliarder til subsidier av etablerte boligeieres generelle oppussing.

Vi vil likevel ikke utelukke at et ROT-fradrag vil være hensiktsmessig, også sjøl om det koster noen milliarder. Fellesforbundet har i debatten antydet en mulighet for å balansere det ut med en sosialt tilpasset økning av boligbeskatningen. Snarere enn å ukritisk bejuble et kontroversielt forslag som både har usikre og uheldige bieffekter, ønsker vi med andre ord en kritisk debatt om ordningen.