- Umulig å unngå merkostnader etter entreprenørkonkurs

- Entreprenørkonkurs er juridisk komplekst. Mange er ikke bevisste nok på eiendomsovergangsreglene, skriver advokatfirmaet Grette i en pressemelding.

De holdt nylig foredrag om emnet for Norsk Forening for Bygge- og Entrepriserett.

Alpine Bau, Faktor Eiendom, Anlegg Øst, E. Pihl & Søn, Rosenhof Fabrikker – entreprenørkonkurser i store byggeprosjekter har rammet hardt de siste årene.

Der en entreprenør går konkurs under utførelsen av et prosjekt, vil den umiddelbare virkningen være stans i arbeidet.

- Merkostnader er uunngåelig, skriver Grette i meldingen.

- Ulike interesser gir grunnlag for konflikt, sier advokatene Marius Svendsvoll Langnes og Ulf Heitmann i Grette.

De har arbeidet mye med denne type saker.

Et vanlig scenario er at byggherren ønsker ferdigstillelse i tide til lavest mulig merkostnad, mens konkursboet er opptatt av å ivareta kreditorfellesskapet gjennom beslag og realisering av entreprenørens formuesgoder.

- Partene tar ofte feil i spørsmålet om hvem som eier hva av det som befinner seg på eller på vei til byggeplassen, sier Svendsvoll Langnes.

- Konkursboet tar i mange tilfeller beslag i eiendeler som ikke lenger tilhører entreprenøren som har gått konkurs, og tilsvarende ser vi at byggherren eller en hovedentreprenør retter krav mot boet eller garantisten for kontraktsarbeid og eiendeler som de allerede har fått dekning for. Underentreprenører henter også ut gjenstander de mener tilhører seg ulovlig fra byggeplassen, supplerer kollega Ulf Heitmann.

Inntreden eller hevingsrett

Ifølge de to Grette-advokatene har både standardkontraktene og konkurslovgivningen bestemmelser som er relevante ved konkurs hos en entreprenør, slik at regelsettene må leses i sammenheng.

- Etter for eksempel NS 8405 og 8407 har byggherren en hevingsrett ved konkurs eller beviselig insolvens. Ved beviselig insolvens, som altså i kontraktsammenheng refererer til en situasjon før en eventuell konkurs, er vurderingen i all hovedsak sammenfallende med insolvensvurderingen etter konkursloven, sier Svendsvoll Langnes.

Grette påpeker at konkursloven sier at det ikke skal åpnes konkurs i et selskap dersom det stilles betryggende sikkerhet for kreditors fordring.

- Entreprisekontrakten kan i insolvenstilfeller bare heves dersom det ikke foreligger betryggende sikkerhet for at arbeidet vil kunne gjennomføres etter planen. Hevingsretten kan avskjæres ved tiltak som for eksempel en gjennomføringsgaranti, sier Heitmann.

Imidlertid kan en slik gjennomføringsgaranti fort bli ansett som en transport av kontrakten, hvilket i tilfelle offentlig byggherre kan bli ansett som en vesentlig endring som det ikke er adgang til etter anskaffelsesreglene.

- Vi har sett eksempler på konstruksjoner for å unngå å komme i konflikt med anbudsreglene, for eksempel ved at en annen entreprenør kommer inn og oppfyller i den insolventes sted, og hvor pengestrømmen tilsvarende rutes "rundt" den opprinnelige entreprenøren. Tar man konkursrettsbrillene på, vil man i tilfelle konkurs hos den opprinnelige entreprenøren, som bostyrer fort kunne anse en slik ordning som en forfordeling eller en feilbetaling, hvilket boet i så fall vil kunne kreve omstøtt eller betalt, sier Svendsvoll Langnes.

Ved konkurs kan konkursboet i henhold til dekningsloven velge å tre inn i entreprenørens avtaler. Dette kan være aktuelt der prosjektet er svært nær ferdigstillelse, men som regel vil boet vike tilbake med grunnlag i risikovurderinger.

- Boets inntredelsesrett går i entreprisekontrakter foran kontraktspartens hevingsrett, med mindre det er tale om en leveranse som kun konkursdebitor er i stand til å oppfylle. I så fall kan det tenkes at hevingsretten går foran, sier Heitmann.

Boet må i alle tilfeller ta stilling til inntredelsesretten uten ugrunnet opphold, dersom kontraktsparten ber boet om det. Uten slik forespørsel taper ikke boet sin inntredelsesrett som følge av passivitet.

Hvem som eier hva

- Boet kan ta beslag i alt som tilhører den konkursrammede entreprenøren. Boet kan ikke ta beslag der eiendomsretten er gått over til byggherren, eller der eiendomsretten fortsatt er hos underentreprenøren.

- Eiendomsretten til kontraktsarbeidet går normalt over i takt med produksjon og betaling. For materiell som er ankommet byggeplass og som skal bygges inn, går eiendomsretten over ved betaling. Baktung betaling gir dermed boet en utvidet beslagsrett, sammenlignet med fortung fakturering og betaling, påpeker Svendsvoll Langnes.

- Dersom byggherren holder tilbake penger, kan det bety at eiendomsretten ikke går over gitt at tilbakeholdet lar seg knytte opp mot en konkret del av entreprenørens leveranse, legger Heitmann til.

Det kan ifølge de advokatene oppstå en del tvilsomme grensedragninger for hvem som har eiendomsretten, eksempelvis der materiellet befinner seg i randsonen av byggeplassen, eller der det er produsert, men ikke kommet frem ennå.

Materiell eller arbeid?

- Ta for eksempel prefabrikerte moduler. Er det en del av entreprenørens varelager og dermed noe boet kan ta beslag i, eller er det utført arbeid som tilhører byggherren dersom det er betalt? Eller hva med prosjekteringsmateriale og annen dokumentasjon som utarbeides parallelt med produksjonen på byggeplass, spør Heitmann og fortsetter:

- Prefabrikasjon innebærer en betydelig grad av utførelse, hvilket tilsier at eiendomsretten har gått over selv om modulene fortsatt befinner seg på fabrikken. En slik forståelse er også i tråd med hensynet bak reglene om eiendomsrettens overgang, nemlig å sikre at det som oppføres blir byggherrens eiendom, og dessuten sørge for tilførsel av likviditet i noenlunde takt med produksjonen. Det er gode grunner for å si at det er feil dersom et konkursbo, eller en bank, selger prefabrikkert materiell fordi de anser det som varelager.

- Dokumenter som for eksempel FDV, prosjekteringsmateriale eller produktblader som er del av entreprenørens ytelse gir også interessante problemstillinger, legger Svendsvoll Langnes til.

- I NS 8407 er slikt definert som del av kontraktsgjenstanden som totalentreprenøren har priset og skal levere. Det betyr at eiendomsretten går over i takt med utførelsen. I NS 8405 er det ikke slik. Det betyr at dersom slik dokumentasjon ikke særskilt er beskrevet som del av entreprenørens ytelse, så går ikke eiendomsretten over. I slike tilfeller vil slik dokumentasjon fort bli ansett som rigg og drift, som byggherren altså ikke får eierskapet til.

Svndesvoll Langness og Heitmann sier dessuten at totalentrepriser forutsetter NS 8407 når den fastslår at prosjekteringsmateriale er del av det kontraktsarbeidet hvor eiendomsretten går over til byggherren i takt med utførelsen, at det har funnet sted en eiendomsovergang fra prosjekterende, der denne er en annen en totalentreprenør selv.

- Her er det en rettighetskollisjon mellom både byggherren og konkursboet på den ene siden, og den prosjekterende på den andre, dersom NS 8401 eller 8402 ligger til grunn mellom totalentreprenøren og den prosjekterende, fortsetter Heitmann.

- Rådgiverkontrakten slår nemlig fast at eiendomsretten til prosjekteringsmaterialet, foruten modeller og demonstrasjonsobjekter, forblir hos den prosjekterende med mindre annet er særskilt avtalt.

- Dersom konkursboet selger eiendeler som er urettmessig beslaglagt, eller banken realiserer pantet, kan byggherre eller underentreprenør ha et erstatningskrav mot boet. På samme måte kan ikke en byggherre rette krav mot garantisten for eiendeler hvor eiendomsretten er gått over, avslutter Grette-advokatene.