<p>Fra venstre: Blåbukk, markkakerlakk og skrukketroll. (Foto: Anticimex og Colourbox)</p>Brunmidd er bittesmå. (Tegning: Anticimex)Til forskjell fra stripet borebille har myk borebille ikke striper på dekkvingene. (Foto: Anticimex)En grandsnutebille har gått i dekning på underlag som ligner. (Foto: Anticimex)Slik ser larvene til blåbukken ut. (Foto: Anticimex)Blåbukk kan komme inn med veden. (Tegning: Anticimex)Skrukketroll har mange bein, men gjør ingen skade og dør ut etter få dager. (Foto: Anticimex)Skolopendere er en egen klasse av leddyr. (Foto: Colourbox)Saksedyr, eller klypedyr, kan bli med inn på lasset, for eksempel med avisen som har ligget i postkassa. Skaper ikke god stemning, men er ikke farlige. (Foto: Anticimex)Markkakerlakken lever utendørs i Norge. (Foto: Anticimex)Gulløyne forviller seg inn i huset, men er helt ufarlige. (Foto: Colourbox)Tusenbein har mange bein, men gjør ingen skade og dør ut etter få dager. (Foto: Anticimex)

Er du redd for disse? (Bildekarusell)

Kravler det noe rundt på gulvet som du ikke vet hva er? Her er en oversikt over de vanligste krypene du ikke trenger hjelp til å bli kvitt.

Skadedyrfirmaene får mange unødvendige bekymringsmeldinger om funn av småkryp.

– En bille eller et insekt på gulvet kan sette i gang mye følelser hvis man ikke vet hva det er. Men det er større sjanse for å få et ufarlig insekt i huset enn et som gjør skade, sier biolog og skadedyrekspert Stein Norstein i Anticimex.

– De fleste av bildene vi får fra engstelige boligeiere er av dyr som ikke formerer seg innendørs, og som dør etter kort tid. De angriper ikke huset, og de stikker heller ikke, sier Norstein.

Inn med veden

I vinterhalvåret er ved den vanligste transportveien inn i huset for småkryp. Da kan det kravle fram husgjester som granbarkbille, myk borebille, løvtrebarkbukk, blåbukk og purpurbukk. Ingen av disse er farlige.

– De ligger i dvale i veden. Når de kommer inn i varmen, våkner de til liv og tror de skal ut i skogen for å pare seg og legge egg. Og de blir veldig forvirret når de i stedet befinner seg i en norsk stue, sier Norstein.

Noen kommer inn med veden som larver, andre som voksne biller. De voksne flyr mot lyset og ender som regel i vinduskarmen, der de dør av uttørking.

– Folk tenker ikke på at de har kommet fra veden, sier han.

Borebiller kan også komme inn på den måten. Noen typer, som stripet borebille, kan gå løs på treverk i huset, men ifølge Anticimex’ skadedyrekspert skal det mye til for at de klarer å etablere seg i tørre og varme hus.

– Borebiller er avhengig av fuktighet, og klimaet innendørs nå tilsvarer det som kalles halvørken. Borebiller klarte seg bedre i tidligere tiders kalde spisestuer, sier Norstein.

Ok kakerlakk

Kakerlakker kommer som regel i hus fordi vi har vært på tur i sydlige strøk. Men i Norge finnes det også en frittlevende variant i naturen, markkakerlakken. For et utrent øye ligner den på dem vi ser i Syden.

– Både markkakerlakker og løpebiller kan forville seg inn i hus i sommerhalvåret, men formerer seg ikke innendørs. Derfor trengs verken sprøyting eller andre tiltak, sier Stein Norstein.

Andre arter utfordrer følelseslivet i større grad. Når det begynner å bli kaldt om høsten, kan saksedyr, skrukketroll, skolopendere og tusenbein komme seg inn. Den første kan klype, de tre andre har svært mange bein. Men heller ikke de gjør skade på boligen, og dør etter en dag eller to innendørs.

Gulløyne, de med de store vingene, kommer også ofte inn i huset på sensommeren og høsten for å overvintre, men de er også helt ufarlig.