Nav venter 11.000 flere uføre neste år

Antallet uførepensjonister ventes å stige med 11.000 neste år. Årsaken er de mange som mister retten til å motta arbeidsavklaringspenger fra og med 1. mars.

Ved utgangen av året vil det være 306.100 uførepensjonister her i landet. Ett år fram i tid anslås tallet å ha steget til 317.100, ifølge Nav.

At mange i de store etterkrigskullene går over fra uførepensjon til alderspensjon, bidrar til å redusere uføreveksten, men effekten av den tidsbestemte ordningen med arbeidsavklaringspenger er likevel verdt å merke seg.

– Den forventede veksten i uføretilfeller henger sammen med at det er en gruppe mennesker som har gått ut makstiden på fire år i mars, sier Nav-direktør Bjørn Gudbjørgsrud til NTB.

Uførebombe

Effekten er blitt beskrevet som en «uførebombe» av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp), men antallet mottakere som sto i fare for å miste retten til arbeidsavklaringspenger 1. mars 2014, er blitt kraftig redusert.

Ved oppstart i 2010 var 162.000 personer blitt overført til den nye ordningen fra de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Ved utgangen av november var det i alt 39.300 AAP-mottakere som vil nå maksimal stønadsperiode 28. februar 2014.

– Vi jobber alt hva remmer og tøy kan holde for å få dette tallet ned i null innen 1. mars, sier Gudbjørgsrud.

I tillegg til uførepensjon, har Nav ulike alternativer for å få AAP-mottakerne ut av statistikken innen fristen. Noen vil kunne komme over i arbeid. andre vil bli «avklart for arbeid» uten å ha noen jobb, mens en tredje gruppe må regne med økonomisk sosialhjelp fra kommunen.

– Dette er mennesker som ikke er kvalifisert for arbeid eller har helseplager som gjør det vanskelig å jobbe – uten at de innfrir kravene til uførepensjon. Det er snakk om en begrenset andel personer, sier Gudbjørgsrud.

Mindre framover

Regjeringen regner ikke med at det vil komme nye uførebomber i årene som kommer, etter hvert som nye grupper av AAP-mottakere når tidsgrensen. Årsaken er at en god del uføretilfeller har ligget «skjult» i den første gruppen av AAP-mottakere.

– AAP-mottakere som nærmer seg maksimaltid er personer med lengre stønadskarrierer. Avklaringen vil gi høy overgangsrate til uførepensjon og tilsvarende lavere overgang til arbeid, skrev Eriksson i et svar på et skriftlig spørsmål fra Frp-representant Erlend Wiborg tidligere denne uka.

– Jeg vil ikke utelukke at noen av dem kunne ha vært i arbeid dersom de hadde fått en bedre oppfølging og høyere aktivitetskrav tidlig i stønadsforløpet. Det er viktig at Nav følger opp nye mottakere på en tilfredsstillende måte, og at vi får en god evaluering av hvorvidt ordningen med arbeidsavklaringspenger bidrar til målet om flere i arbeid, framholder han.