Omtrent 9.000 biler krysser den nyåpnede Tverlandsbrua i døgnet. Tiden det tar fra Tverlandet til Bodø er ikke mange minuttene kortere enn før snorklippingen, men sikkerhetsgevinsten og fremtidsinvesteringen ved den historisk brede brua er betydelig.

– Når antallet biler i døgnet passerer 12.000, skal man ha firefeltsvei. Det har derfor vært en lang prosess for å få på plass en slik bru her, forteller byggeleder Wiggo Vading i Statens vegvesen.

Tverlandsbrua er i alt 23,5 meter bred, og består av omtrent 20.000 kubikkmeter betong.

Vading forteller at det ble fortgang i arbeidet da det ble klart at brua inne i Hopen, som Tverlandsbrua forserer, holdt på å sige. I tillegg til det svært rasutsatte området Hopshamran langs veien inne i viken, gjorde dette at fortsatt trafikk inne i Hopen var et dårlig alternativ videre.

Under overflaten
Reinertsen vant hovedentreprisen med betongkonstruksjonen av brua, og arbeidet ved Hopen i Bodø kommune startet opp våren 2011.

– Det har vært en helt vanlig hovedentreprise med tanke på forholdet vårt til byggherre og underentreprenører. Reinertsen har god erfaring med å bygge fritt frambygg-bruer, og de kjente faktorene ved konstruksjonen har ikke bydd på så store utfordringer. Men det finnes alltid noen ukjente faktorer, forteller prosjektleder i Reinertsen, Øystein Wiggen.

En utfordring som lurte under overflaten før oppstart, var de lokale bunnforholdene hvor brua skulle krysse.

– Grunnforholdene har vært veldig vekslende, sier Wiggen.

På grunn av geologien i Hopen har hele fire forskjellige fundamenteringsmetoder måtte benyttes i reisingen av Tverlandsbrua.

I tillegg til de forskjellige grunnforholdene under vann, forteller Wiggen at entreprenørene også har blitt overrumplet av til tider voldsomme værvariasjoner.

Ekstremt
Vinteren 2011/2012 utsatte arbeiderne på Tverlandsbrua for værfrontene Berit og Cato, og det harde været preget, ifølge Wiggen, arbeidet helt ut på vårparten 2012.

– Vi jobbet på akse fire, og alt var ferdig forskalet og klart til støp. Men så kom bølgene, og rev hele forskalingen, med armering og støttemur i betong, i filler. Å møte så voldsomme bølgekrefter så langt inne i fjorden, var uvant og helt uventet for oss, sier han.

Denne episoden ble en lærerik erfaring, og Reinertsen la opp arbeidet mer etter værforholdene etter dette.

– Værutfordringen kombinert med uønskede forsinkelser løste vi med å jobbe i skift, i stor grad diktert av været. Om klokka var 12 om dagen eller 12 om natten, jobbet vi når været tillot det. I tillegg til kraftige bølger, måtte vi også ta hensyn til vinden, siden vi var avhengige av kran for å gjøre jobben. Vi satte inn de nødvendige ressursene for å få til skiftarbeidet, benyttet oss av en ekstra stor og stabil lekter, og vi kom oss gjennom den værharde perioden. Siden da har det vært noen små stormer, men været har stort sett vært på vår side, forteller Wiggen.

– Utfordringer på andre deler i prosjektet førte til at vi jobbet skift på frembyggene for å sikre fremdriften totalt, legger han til.

Til lands og vanns
Selskapsstrukturen til Reinertsen deler fokuset på bygg og anlegg og på offshore, og den store familiebedriften estimerer at omsetningen fordeler seg omtrent halvt om halvt på de to grenene. Det brede kompetansespekteret i selskapet har kommet godt med når Reinertsen har styrt den værutsatte brukonstruksjonen i Nordland.

– Vi har full tilgang på kompetansen i Reinertsen-systemet, og den har vært spesielt nyttig når vi har arbeidet på sjøbunnen og i skvalpesonen, sier Wiggen.

Brua er 670 meter lang, og bygget med tre steg og lengste spenn på 180 meter. I tillegg til de to stegene som er synlige på utsiden av brua, er det også et tredje steg som deler brua i to på innsiden. De ytre stegene er skrå for å støtte den rekordbrede veiflaten på brua.

– Dette er temmelig uvanlig i Norge, hvor det vanlige er to steg, sier Wiggen.