Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen møtte Nasjonalt forum for realfag 18. november. Der var det enighet om at det trengs en videre satsing på realfag. Dette er også områder som blir omtalt i regjeringserklæringen, der det fokuseres på økt satsing på real og ingeniørfag, i tillegg til et yrkesfagløft. Nå blir det spennende å se om regjeringen klarer å sette i gang tiltak som fører til en endring i ungdoms utdanningsvalg. For kunnskapsnasjonen Norge trenger flere realfags og teknologistudenter. Dette er noe vi i byggenæringen kjenner spesielt godt på – vi trenger mer kompetent arbeidskraft.

Selv om det har vært positive tendenser innen høyere utdanning de siste årene er det fortsatt en lang vei å gå. I 2013 var det på høyere utdanning 3496 søkere til realfag, mens det var 3178 søkere til historie. Vi trenger historikere, men ikke 3178 per år.

På videregående skoler ser vi mange av de samme tendensene. De spesialiserte utdanningene som gir generell studiekompetanse er populære på VG1. Eksempel på dette er Medier og kommunikasjon (5111 søkere) og Musikk, dans og drama (2963 søkere). Det at flere velger Medier og kommunikasjon på videregående (5111 søkere på VG1) enn bygg- og anleggsteknikk (4223 søkere på VG1) er bekymringsverdig. De færreste av disse elevene bruker den spesialiserte kunnskapen de får her videre i sitt utdanningsløp. Det mange av disse går glipp av er realfag. Det taper kunnskapssamfunnet Norge på.

Denne utviklingen starter ved at en 15-åring skal ta viktige valg som definerer hva han skal bli når han blir voksen. Dette valget påvirkes ofte av venner eller familie. Alt for sjeldent tas det basert på en grundig prosess der 15-åringen setter seg inn i arbeidsmuligheter, arbeidsoppgaver eller lønn.

I dagens system er det for få muligheter til å skaffe seg god informasjon som kan danne grunnlag for gode utdanningsvalg. I den forrige regjeringens prosjekt, «Realfag for framtida» konkluderes det med at rådgiverne på skolen har en heller liten rolle rundt valg av fremtidige utdanning- og realfagsvalg, her er læreren viktigere. Men det er mye å kreve at læreren skal ta på seg enda flere oppgaver rundt karriere og utdanningsveiledning.

Vi mener at næringslivet og skolene bør samarbeide i større grad. Kun slik kan elevene få et reelt innblikk i arbeidslivet. NHO-prosjektet «Næringsliv i Skolen» er en positiv satsing som kan være med og gi elevene bedre beslutningsgrunnlag for videre utdannings- og yrkesvalg. Flere av BackeGruppens selskaper har deltatt i dette prosjektet.

Om det offentlige og næringslivet klarer å samarbeide og dra i samme retning kan man klare å få til en reel endring i ungdoms utdanningsvalg. Vi må vekk fra SV-skolens fokus på lek og moro, og sørge for at man blir både flinkere og smartere når man skal veilede vår fremtidige arbeidskraft.

Vi må sørge for at elevene tar utdanningsvalg basert på hva de er gode på. Ikke basert på hva de har lyst til eller hva vennegjengen gjør. Det går an å leke med tall også. Med hammer og sag. Og samtidig gjøre seg klar for yrkeslivet.