* Et partssammensatt, offentlig utvalg har vurdert norsk lønnsdannelse etter tolv år med handlingsregelen og det pengepolitiske inflasjonsmålet. Utvalget har vært ledet av økonomiprofessor Steinar Holden, som har gjort samme jobb to ganger tidligere.
* I utvalgets mandat ble det slått fast at frontfagsmodellen skulle videreføres. Modellen ble lansert i 1966, da et utvalg under ledelse av SSBs daværende direktør Odd Aukrust formulerte doktrinen om at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.
– En moderat lønnsvekst vil bidra til bedre konkurranseevne både direkte og indirekte, gjennom lavere rente og svakere kronekurs. Det vil gi et tryggere grunnlag for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet framover, sier Steinar Holden, som i spissen for Holdenutvalget har sett på lønnsdannelsen og utfordringer i norsk økonomi. Onsdag leverte han rapporten til finansminister Siv Jensen.
I gjennomsnitt lå lønnsveksten på om lag 4,5 prosent fra 2000 til 2012, selv om tallet varierer i noen grad fra bransje til bransje.
Ulik tolkning
Økonomiprofessorens oppsummering tolkes ikke helt på samme måte av organisasjonene som har sittet i det partssammensatte utvalget.
– Dette er en viktig realitetsorientering. Reallønnsveksten kan åpenbart ikke fortsette slik den har gjort de siste tolv årene, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter.
– Lønnsveksten har slett ikke vært for høy. Den har vært moderat, og slik bør det fortsette, repliserer LOs sjeføkonom Stein Reegård.
Han vil ikke anslå hvor nivået på lønnsveksten bør ligge i årene som kommer.
– Det avhenger av den økonomiske situasjonen. Forblir den slik den har vært til nå, er det ikke for høyt med en lønnsvekst på noe over 4 prosent, sier Reegård.
Dystrere utsikter
Holdenutvalget konkluderer med at det norske systemet for lønnsdannelse har fungert godt i de tolv årene som er gått siden handlingsregelen og inflasjonsmålet ble innført.
Oppsummert: Få land har høyere sysselsetting og lavere ledighet. Videre er verdiskapningen høy, inntektsfordelingen jevn og reallønnsveksten god. Men det er et åpent spørsmål om de gode tidene fortsetter.
Et høyt kostnadsnivå gjør situasjonen vanskelig for konkurranseutsatte bedrifter, og det gunstige bytteforholdet mellom norsk import av varer og tjenester og den oljesmurte eksporten vil neppe fortsette. Fallende aktivitet i petroleumsvirksomheten vil også kunne bidra til lavere kjøpekraftsutvikling og true norske arbeidsplasser, anfører utvalget.
Utfordringer knyttet til arbeidsinnvandring er det også. Statistikken viser at arbeidsinnvandrere gjennomgående har en dårligere lønnsutvikling enn andre arbeidstakere og i mindre grad er del av det organiserte arbeidslivet, som jo er et hovedelement i den norske lønnsdannelsen gjennom det såkalte trepartssamarbeidet.
Få endringer
Det er få forslag til endringer i Holden-utvalgets rapport. For eksempel blir forslaget om å splitte det såkalte frontfaget, avvist. Tanken var å dempe lønnsveksten ved å holde den lønnsomme leverandørindustrien utenfor når rammene for lønnsoppgjøret settes.
Videre skal konkurranseutsatt industri fortsatt sette rammen for øvrige lønnsoppgjør, men andre tariffområder skal stå fritt til å velge en annen profil enn frontfaget.
Utfordringene fra organisasjoner i offentlig sektor som mener rammene ved frontfagoppgjøret ikke er til å stole på fordi de alltid øker etter lokale forhandlinger, blir delvis besvart.
– NHO og LO bør etter frontfagoppgjøret angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien. Denne skal omfatte både arbeidere og funksjonærer, sier Steinar Holden.
Utvalget har også foreslått en endring som skal hindre en reprise av storstreiken i 2012 – da kommunene ble med som nissen på lasset fordi det ble konflikt i statsoppgjøret.
Dersom et lignende tilfelle skulle oppstå i framtiden, ber utvalget partene i kommuneoppgjøret vurdere å utsette forhandlingene framfor å «bli med» på en streik i staten.