Les Byggeindustrien digitaltDet var med den uregjerlige streikevåren 2012 friskt i minnet at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) nedsatte Holdenutvalget, professor og sosialøkonom Steinar Holdens tredje i rekken.
Mandatet var bredt, blant annet å se på hvordan lønnsdannelsen skjer, og hvordan det internasjonale økonomiske bildet kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover. Et eksempel på dette er at reallønnen på ti år har vokst dobbelt så mye i Norge som i Sverige.
Unødvendig
Stoltenberg hadde merket seg at mange mente streikevåren var unødvendig, og ville vite om selve modellen for lønnsoppgjør trenger en fornyelse. På det meste var 50.000 stats- og kommuneansatte i streik, dessuten var det vekterstreik som rammet flytrafikken.
Den tidligere statsministeren understreket at frontfagmodellen skulle videreføres, noe som også var en forutsetning for LOs sjef på den tiden, Roar Flåthen.
Dette betyr at de konkurranseutsatte sektorene av næringslivet forhandler først og legger rammen for lønnsoppgjørene over hele fjøla. Dette har vært praksis i Norge siden midten av 1960-tallet. Men kritikken og misnøyen vokser i takt med at industrien krymper og todelingen i norsk økonomi blir stadig mer markant.
Det er knapt mulig å sette sammen et tyngre utvalg i Norge enn Holden III. Alle de store organisasjonene i arbeidslivet er med: LO, Unio, YS, Akademikerne, NHO, KS, Virke og Spekter. I tillegg deltar Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.
Staten som frontfag
Bakteppet er fjorårets turbulente lønnsoppgjør, der staten fungerte som et slags frontfag for kommunene. Da bruddet i staten kom, mente mange at avstanden var så liten at konflikt burde ha vært unngått. Og for å gjøre det enda verre: Streiken i staten utløste en følgestreik i kommunesektoren.
YS-leder Tore Eugen Kvalheim er blant dem som vil fristille KS-området fra statsoppgjøret.
Opprinnelig la regjeringen opp til et mindre og mer håndterlig utvalg, kanskje to fra NHO-siden og to fra LO-familien, slik det var i Holdens utvalg for ti år siden. Men slik gikk det ikke.
Alle ville med
Unio var svært aktiv under streiken, og leder Anders Folkestad krevde at alle parter skulle inkluderes når lønnsmodell og inntektspolitikk skulle under lupen. Derfor vokste da også utvalget til å bli en av arbeidslivets tungvektere.
Unio organiserer mange funksjonærer og få tradisjonelle arbeidere. Organisasjonen mener derfor at vektingen mellom ulike yrkeskategorier som inngår i modellen, må gjenspeile at det blir stadig flere funksjonærer og færre arbeidere innen frontfagene.
I dag er det rundt like mange i hver gruppe, og Unio mener at de må telle like mye når frontfagoppgjøret blir gjennomført og gjort til mal for alle andre oppgjør.