Mats Rönnbo og Skanska er positive til en finansieringsmodell der staten bidrar for å få ned rentekostnadene.

Skanska positive til offentlig kapital i OPS-prosjekter

Regjeringen sier ja til OPS innenfor vei og bane, men nei til å la de private stå for finansieringen alene. Skanska har ingen problemer med å kombinere privat og offentlig kapital.

Det sier Norden-leder for infrastrukturutvikling Mats Rönnbo i Skanska til Byggeindustrien. 

– Vi synes OPS-signalene som kommer fra den norske regjeringen er svært interessante, og vi tar gjerne en dialog sammen med myndighetene og flere av aktørene i bransjen for å finne en modell som gir oss det alle vil ha – nemlig mer vei og bane for pengene, sier Mats Rönnbo.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) snakket om regjeringens OPS-tanker på OPS-konferansen 2013.

Det er en invitasjon den nye samferdselsministeren takker ja til. Da han snakket om regjeringens tanker om offentlig-privat-samarbeid på OPS-konferansen 2013 i Ingeniørens Hus i Oslo torsdag, sa han at han gjerne tar et felles «lyttemøte» med rådgivere og anleggsbransjen for å finne gode modeller for OPS i norske samferdselsprosjekter.

– Jeg tror det kan være verdifullt å treffe bransjen i plenum der vi kan få innspill og dere kan høre fra oss hvor vi er i prosessene. Dere får tydeligere signaler fra oss, samtidig som vi kan hente inn mer inspirasjon fra dere, sa Solvik-Olsen og skisserte et møte med bransjen på nyåret.

- Staten kan  bidra

Under OPS-konferansen gjentok samferdselsministeren det han nylig sa i et intervju med Byggeindustrien, nemlig at det vil være meningsløst å la de private stå for finansieringen alene i et OPS-prosjekt.

– Staten låner penger billigere enn privat sektor, men det alene er ikke et argument i seg selv for å velge bort OPS. Da vi må vi heller finne ut hvordan staten kan bidra for å få ned finansieringskostnadene fremfor å forkaste hele OPS-tankegangen, sa Solvik-Olsen.

– For eksempel kan vi betale ut en større sum når veien er ferdig, men holde igjen en del for å sørge for at entreprenøren er på tå hev. Slik kan vi også sørge for at mye av gjelden i prosjektet forsvinner og at rentekostnadsandelen blir mye lavere, sa Solvik-Olsen som også var tydelig på at modellen ikke vil fungere på alle typer prosjekter.

– OPS er best der du har en tydelig ansvarsfordeling. Det vil være naturlig å se på lange strekninger og jomfruelige prosjekter der interessene er færre enn i for eksempel byer, sa Solvik-Olsen.

Suksess med OPS i hele verden

Skanska, som har hatt stor suksess med mer tradisjonelle OPS-modeller både i Skandinavia, Storbritannia og Latin-Amerika, er med på tanken om å dele finanseringsansvaret mellom stat og privat sektor.

– Vi har ingen problemer med å ta inn offentlig kapital i et OPS-prosjekt, men det viktigste er at du også selv er med på å sette din «stake» i prosjektet.

– Leverer du ikke etter avtale, så er det du selv som mer eller mindre sitter med regningen. Det er en viktig driver, mener Rönnbo og legger til at Norge med den nye regjeringen peker seg ut som det mest spennende landet i Norden med tanke på offentlig-privat-samarbeid.

– Norge ligger litt foran et land som Sverige, selv om vi har noen store prosjekter gående med Karolinska-sykehuset og Arlanda-banen. Men Norge er i ferd med å skille seg ut i nordisk sammenheng og det er her vi tror det største markedet kommer i det i det korte perspektivet, sier Rönnbo.

Stor interesse for OPS
At nysgjerrigheten rundt OPS er stor i Norge, er OPS-konferansen 2013 en sterk indikasjon på. Rundt 150 deltakere var samlet for å høre Ketil Solvik-Olsen og en rekke andre foredragsholdere snakke om erfaringer, muligheter og utfordringer med offentlig-privat-samarbeid.

– Interessen for OPS vokser. Den nye regjeringen peker på OPS som et alternativ, og vi ser på både den kommunale- og den fylkeskommunale siden at vi er i ferd med å få et marked for denne type samarbeid. Vi merker at behovet for kompetanse er stort, og nettopp den kompetansen håper vi denne konferansen kan være med på å løfte, sier konferanseleder Morten Aagaard fra advokatfirmaet Prosjektjuss.