Finnes ikke nok erfarne geoteknikere

Forrige uke skrev bygg.no om vegdirektør Terje Moe Gustavsens innlegg på RIFs Høstmøte, hvor Gustavsen tordnet mot uerfarne geotekniske rådgivere på norske anleggsprosjekter.

Les: – Rådgiverne må skjerpe seg på geoteknikk

Her sier vegdirektøren at geotekniske rådgivere altfor ofte er for unge, at de ikke gjør en god nok jobb, og at for mye tid og penger går med på geoteknisk arbeid.

Leder for Bygg, anlegg og samferdsel i Norges Geoteknisk Institutt (NGI), Ørjan Nerland, forteller overfor Byggeindustrien at selv om Gustavsen har rett i flere av observasjonene sine, er det ikke så lett som at rådgiverne bare kan skjerpe seg.

– I et erfaringsfag som geoteknikk sitter bransjen i dag med et for ungt mannskap i forhold til det som ville vært optimalt. Da kan det dessverre skje at unge geoteknikere blir satt til oppgaver som de ikke har erfaring nok til å mestre fullt ut. Det er derimot vanskelig for oss å slutte å sette unge geoteknikere på prosjekter som det streng tatt burde vært mer erfarne geoteknikere på. Til det er det for stor knapphet på ressurser totalt sett. Utfordringen ligger i å sørge for at de får tilstrekkelig faglig støtte og veiledning til å løse oppgavene på en tilfredsstillende måte. Gjennom nesten hele 90-tallet ble det utdannet få geoteknikere, mye fordi det ikke var tilstrekkelig med samferdselsprosjekter til å øke etterspørselen. Nå som Vegvesenet, Jernbaneverket og byggebransjen for øvrig øker aktiviteten, finnes det ikke nok geoteknikere med erfaring som kan ta unna alle oppdragene, sier Nerland.

– Da jeg begynte å jobbe på NGI i 1999, var gjennomsnittsalderen i avdeling for landgeoteknikk omtrent 45 år. I dag er den 10 år lavere. Dette viser en relativt dramatisk endring i demografi.

Overbelastet

Mens det i dag utdannes rundt 20 geotekniske ingeniører i året, ble det bare utdannet rundt en femtedel av dette antallet for 20 år siden. Nerland forteller at erfarne geoteknikere har vært et underskuddsfenomen siden begynnelsen av 2000-tallet.

– Generelt er den geotekniske kompetansen i Norge meget god, og om noen år vil Norge også være veldig godt skodd med erfarne geoteknikere. Kvaliteten på de nyutdannede ingeniørene i dag er høyere enn den var for 20 år siden, men i dag har vi mange juniorer og for få seniorer til å følge dem opp. De erfarne geoteknikerne er overbelastet.

RIF-ekspert og COWI-geotekniker Guro Brendbekken sier til Byggeindustrien at hennes oppfatning av situasjonen i fagmiljøet er sammenfallende med Nerlands.

– Det totale volumet av oppgaver til geotekniske ingeniører har økt kraftig. I tillegg til en økning i antall og størrelse på samferdselsprosjekter, har kommunene fått øynene opp for utfordringer tilknyttet skredfare og nedbør, og har øket sin etterspørsel etter geoteknikere. I tillegg har Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) blitt mer aktive pådrivere overfor kommunene i forbindelse med byggesaker i potensielt skredfarlige områder. NVE trekker også på de geotekniske miljøene i rådgiverbransjen for å utføre skredfarekartlegging i større grad enn tidligere, sier hun.

Samtidig med dette, forteller Brendbekken, trådte nye regler i kraft i år om obligatorisk uavhengig geoteknisk kontroll på alle byggeprosjekter klassifisert i prosjektklasse to eller tre, noe som også vil øke etterspørselen etter geoteknisk kompetanse voldsomt framover.

Både Brendbekken og Nerland poengterer at geoteknikk er en av ingeniørdisiplinene som i størst grad krever solid erfaring.

– Det er en veldig spiss nisje, og det holder ikke med noen få tapre år, sier Brendbekken.

Nerland poengterer at utfordringen med lite erfaring ikke lar seg begrense til konsulentbransjen.

– Det gjelder også byggherrer og entreprenører, sier han.

Slik situasjonen er nå, må man rett og slett vente til generasjonsgapet i den norske geoteknikerstanden er lukket før tilbudet kan leve opp til etterspørselen.

En jobb å gjøre

Nerland skisserer også noen grep som kan tas for å bedre dagens situasjon.

– Vegdirektøren var selv inne på det, men er det virkelig ett fag som det er viktig å involvere tidlig i planleggingen så er det geoteknikk. Vi ser ofte at vi blir engasjert for sent i prosjektene når veilinje eller veikorridorer allerede er satt, og hvor veien da bygges i områder med dårlige og vanskelige grunnforhold. Det må nødvendigvis medføre mange geotekniske konsulenttimer. Det vil være mye å spare i konsulenttimer, og ikke minst i byggekostnad, ved å involvere geoteknikere tidligere i planleggingen, sier han.

Mens Norge sliter med et generasjonsetterslep på utdannede geoteknikere, så er nok tilfellet noe annerledes i andre land. Et alternativ er derfor å importere den nødvendige kompetansen. NGI har, ifølge Nerland, ansatt geoteknikere fra blant annet Sverige, Tyskland, Spania og Italia, samt en rekke asiatiske land i løpet av de siste årene.

Les også: Vil ha flere kloke hoder til Norge

Les også: Vegdirektøren ønsker utlendingene velkommen

– Det finnes mye kompetanse utenfor Norges grenser, og vi prøver å hente den inn. Men det er ikke lett ettersom geotekniske forhold er veldig lokalspesifikke. I Norge har vi mye dårlige grunnforhold som utenlandske geotekniske ingeniører ikke nødvendigvis er så godt kjent med, sier Nerland.

Ørjan Nerland mener også at erfaringsunderskuddet fordrer bedre planlegging og prioritering, og at de geotekniske rådgivningsfirmaene også har en jobb å gjøre med å bruke seniorene sine klokt.

– Når firmaene ikke får til det, hender det at de kaster de yngre geoteknikerne ut på litt dypt vann tidligere enn man skulle ønske seg, sier han.

Fagfelle Guro Brendbekken sier at hun er noe tilbakeholden med å importere geoteknisk kompetanse til Norge.

– Det krever til tider mer oppfølging og opplæring enn for unge nyutdannede geoteknikere fra Norge. De grunnforholdene vi har, er det ikke mange utenfor landet som er kjent med, med hederlige unntak som Sverige og Finland.

Byggherres banehalvdel

Både Nerland og Brendbekken mener at det blir altfor lettvint for vegdirektøren å si at rådgiverne må skjerpe seg. Når miljøet er i dagens pressede situasjon, er det viktig at også oppdragsgiver bruker ressursene klokt.

– Når han sier at geoteknikerne bruker for mye tid, da reagerer jeg. På et vei- eller jernbaneprosjekt med dårlige grunnforhold er mye av jobben og mange av utfordringene geotekniske. Hver eneste meter skal fundamenteres, og det er mye geoteknikkjobb. At det tar tid, bør ikke være overraskende. Geoteknikk skal være et stort fagfelt her, sier Nerland.

Brendbekken trekker frem at ved planlegging av nye vegstrekninger er det grep som kan tas for å få en mer fornuftig bruk av en begrenset ressurs.

– Det er viktig å foreta grunnundersøkelser i tide, i forkant av prosjekteringen, sier Brendbekken. Slik vil man sikre at nødvendig geoteknisk grunnlag kommer til riktig tidspunkt i prosjektet og unngå faren for dobbeltarbeid og store topp-belastninger på de geotekniske miljøene i hvert enkelt prosjekt.

Vi må også se mer på behovet for geoteknikk i tidlige planfaser i infrastrukturprosjektene og sørge for at grunnundersøkelser kan utføres i starten av fasene med tilstrekkelig tidshorisont fram til prosjekteringsoppgavene. Dette vil medføre at de traseene med minst geotekniske problemer velges tidlig, og det vil minimere både byggekostnader og behovet for omfattende geotekniske vurderinger av tiltak. Dette krever langsiktighet i planene og forutsigbar prosjektfinansiering.

En mer langsiktig planlegging av norske samferdselsprosjekter, som en konsekvens av regjeringens foreslåtte veitransportselskap, er noe Brendbekken mener kun kan være av det gode for fagmiljøene.

– Det blir også gjort mye forskjellig når Vegvesenet innhenter tilbud på grunnundersøkelser, og det skaper unødvendig ekstra arbeid når geoteknikerne må forsøke å finne ut hva som faktisk etterspørres og hva man i det hele tatt tør å gi pris på. En felles forståelse for hvordan prisinnhenting på grunnundersøkelser skal foregå, ville spart tid og ressurser både hos byggherre og rådgivere, sier hun. Her har Vegvesenet god kompetanse i eget hus, det er bare snakk om å ta kontakt med de riktige personene.

Jernbaneverkets tekniske regelverk har det siste året innarbeidet prosedyrer som regulerer dette på en fornuftig måte. Her benyttes de facto standarder i bransjen for innhenting av priser på grunnundersøkelser. Hva som skal leveres både mhp kvalitet og omfang i de forskjellige planfasene er også beskrevet, sier Brendbekken.