Plan- og utbyggingsenheten ved SiV har vært klokkeklare på at prosjektet i Tønsberg har utfordret norsk byggenæring. Skanska har vært totalentreprenør i prosjektet, som har hatt som mål å utnytte industrialiserte prosesser og BIM best mulig.

I midten av august startet stablingen av selve bygget. Seks uker senere var monteringen på byggeplassen gjennomført og støpingen av helikopterdekket kunne begynne. Ti uker senere landet helikopteret for første gang. Hele prosjektet blir endelig ferdigstilt ved årsskiftet.

Årsaken til den raske byggetiden, er at den eksisterende helikopterlandingsplassen måtte være operativ under byggeprosessen. Da var det ikke ønskelig med store kraner på byggeplassen. Dessuten ønsker utbyggingsenheten til SiV å utnytte BIM-fordelene best mulig for å forberede byggenæringen på industrialiserte byggeprosesser for den neste utbyggingsfasen ved sykehuset.

Inge Aarseth i plan- og utbyggingsenheten i SiV opplyser til Byggeindustrien at på områder hvor byggherren har hatt et stort fokus, har man stort sett oppnådd de ønskede resultatene.

– På områder hvor vi ikke har hatt kapasitet til å følge opp like tett, er det ikke oppnådd like gode resultater, sier han.

Plukket feil med BIM-modellen
Bygget var ferdig prosjektert i en BIM-modell før byggingen startet og det ble utarbeidet en svært detaljert 4D framdriftsplan.

– Måten Skanska og de prosjekterende arbeidet med modellen på, var fra vår side veldig positiv og bidro til at vi fikk avklart ambisjonsnivået på en god måte på et tidlig tidspunkt. Det har vært lite endringer og overraskelser i forhold til det som kom med i selve BIM-modellen, sier Bjørn Varegg i plan- og utbyggingsenheten til SiV.

Gjennom arbeidet med 4D framdriftsplanen plukket Skanska ut feil i forkant som kunne fått konsekvenser på byggeplassen både for framdrift og økonomi.

– Fra vår side er det positivt at entreprenøren ser at det gir effekter når vi har vært tydelige på at vi krever bruk av dette verktøyet, sier Aarseth.

Imidlertid gikk ikke alt som byggherren hadde forespeilet seg. SiV hadde håpet å få levert ferdige heismoduler med sjakter til prosjektet. Det klarte ingen av de norske leverandørene å tilby.

– Vi ble ikke imponert over hva de norske heisleverandørene kunne tilby. Det tvang oss til å tenke tradisjonelt og det medførte en noe lenger byggetid enn vi hadde som målsetning. Det ble heismontasjen som definerte totaltiden fra starten av stablingen fram til helikopteret kunne lande, forklarer Aarseth.

Ikke ønsket effekt i byggproduksjonen
Siden monteringen skulle gå raskt, var det avgjørende for byggherren å ha en god oversikt over byggeklossene. Derfor skulle alle moduler og elementer RFID-merkes. Contiga hadde i sin produksjon merket alle hulldekker og prefabrikkerte betongelementer.

Under monteringen fikk ikke byggherren ønsket effekt i byggproduksjonen. Skanskas verktøy kunne ikke lese RFID-kodene.

– Vi fikk ikke etablert logistikkjeden for modulene så godt som vi ønsket når de ankom byggeplass. Men RFID-kodene ligger der for FDV-BIM-en i etterkant. Slik sett oppnår vi hovedhensikten med merkingen, opplyser Aarseth.

Skanskas prosjektsjef Helge Strømsheim opplyser at de tekniske utfordringene med å lese kodene medførte en manuell oppdatering på monteringsstedet. Samtidig oppstod det et noe større behov for mellomlagring på monteringsstedet.

Contiga var ansvarlig for produksjon av betongmoduler og selve montasjen, men benyttet selv ikke RFID. Ankomst til monteringsstedet og HMS-krav fra en underleverandør førte også til at monteringsrekkefølgen ble endret i henhold til framdriftsmodellen.

De tekniske rommene ble levert ferdige som containere i henhold til ambisjonene og kunne heises på plass direkte i montasjen.

─ Utfordringen med offsite produksjon er at man må være sikker på byggevarer er produsert i tide slik at man kan kontrollere både framdrift og kvalitet før man trenger dem. På dette området kom vi ikke helt i mål, forklarer Varegg.

En vei å gå med dataprogrammene
En erfaring fra prosjektet er at det fortsatt er en vei å gå når det gjelder dataprogram knyttet til ambisjonsnivået. SiV konkluderer med at logistikkprogrammene som ble benyttet ikke er gode nok i koblingen mellom RFID og åpenBIM.

─ Vi håper og tror at flere går over til den nye standarden IFC4. Det ville løst en del av utfordringene vi har støtt på i dette prosjektet. I tillegg er det ikke mange nok gode FDV-program basert på åpenBIM. Her har de norske FDV-programvareleverandørene sovet i timen, påpeker Aarseth.

─ Har byggherren møtt konservative barrierer i prosjektet?

─ Samarbeidet med Skanska har vært åpent og løsningsorientert, men vi må ærlig innrømme at vi har møtt konservative barrierer fra enkelte av Skanskas underleverandører. Vår intensjon med prosjektet har vært å gi byggenæringen en tilnærming til industriell byggproduksjon og vi ønsket at prosjektet skulle gi lærdom til bransjen slik at vi kan oppnå en bedre byggmetodikk og -produksjon. Dette prosjektet er «sandkassa vår» og et pilotprosjekt før vi retter fokuset på Tønsbergprosjektet, som er et prosjekt på cirka to milliarder kroner. Vi er tydelige på at det er dette ambisjonsnivået vi ønsker for videre utbygging. Slik sett har vi kommet et steg på veien og de involverte i dette prosjektet har fått verdifull erfaring i bagasjen som de kan ta med seg til andre prosjekter, sier Aarseth.

For Skanska har prosjektet gitt erfaringer som blir spredt videre i organisasjonen.

─ I Skanska må vi selvsagt etterstrebe å utvikle verktøyene våre slik at vi kan registrere RFID-koder. På dette området har også hele bransjen en utfordring siden det finnes flere ulike typer merking og ingen enhetlig standard, sier Thomas Akselberg Sæve, rådgiver i Skanska Teknikk.

Skanska er klare på at det er denne retningen bransjen må gå for å kunne utvikle byggenæringen.

─ Skanska har gode resultater og høye ambisjoner i egenregiprosjekter og vi stiller krav til bruk av åpenBIM i alle våre «design built» prosjekter. Vi vil naturligvis alltid utvikle oss videre slik at vi kan gjennomføre tilsvarende prosjekter enda mer stømlinjeformet i framtiden, sier han.

Sæve påpeker at det er viktig å sette seg høye ambisjoner for å utfordre seg selv og andre involverte.

─ Noen ganger kommer man borti ambisjoner som er høyere enn hva som er hensiktsmessig og mulig med dagens standarder og programmer, men det er på denne måten man kan se hvor det kniper og få gjort noe med utviklingen av dette videre. Teknologien er der, det handler om å bestemme seg for et felles system og få enkelte av programmene til å «snakke» sammen på en bedre måte enn de gjør i dag. IFC 2x4 kan hjelpe oss et stykke på vei her, avslutter han.