Byggeindustrien skrev mandag om det nye gigantbygget som allerede før ferdigstillelse har hatt flere lekkasjer. Deler av taket på bygget, som har en kostnadsramme på 1,5 milliarder kroner, ser ut som et lappeteppe. Hos en av Norges største takprodusenter – Icopal – er de overrasket over at det har gått så galt under takarbeidene.

– Dette er en type bygg og tak som i utgangspunktet burde vært enkelt og «basic» å få tett, sier direktør for Icopal Tak, Glenn Sørlie til Byggeindustrien.

LES OGSÅ: Dette lappeteppet er Coop-lagerets nye tak

Han stusser også over at man har valgt en lappeløsning når først lekkasjene har oppstått.

– Når man begynner å klatte på den måten som det ser ut til her, er det en fare for å stenge fuktighet inne i et bygg, sier Sørlie.

Han understreker at han ikke vært på Coop-taket selv og at han uttaler seg på generelt grunnlag.

– Men det er et tankekors at man ofte på store og kostbare bygg velger minimalistiske løsninger på taket. Taket er det siste som blir ferdig i et byggeprosjekt, og det ser dessverre ut som at man da forsøker å skvise de siste kronene ut av prosjektet gjennom å velge billige løsninger. Det kan bli kostbart i lengden, tror Sørlie.

Det er takprodusent og -entreprenør Protan som har fått i oppdrag å tette Coops lagertak. I et intervju med Byggeindustrien mandag, la ikke Protans administrerende direktør Erik Øyno skjul på at heller ikke han er begeistret for reparasjonsmetoden som er valgt.

– I utgangspunktet la vi frem et mer helhetlig forslag som ville sørge for at taket ville vært tett og i henhold til norske forskrifter, men vi har ikke fått respons på det vi har foreslått, sa Øyno som frykter at bygget vil bli forringet som en følge av takproblemene.

Talitor la taket
Det var det norske firmaet Talitor som la deler av taket på Coop-bygget for totalentreprenøren GSE Norway. De ønsker ikke å kommentere saken, men i sommer innrømmet daglig leder Terje Strand i Talitor lekkasjeproblemene overfor Romerikes Blad.

– Vi jobbet under vanskelig forhold om vinteren. Og det har vi tatt ansvaret for. Men på grunn av dårlig koordinering fra totalentreprenørens side, jobbet det mange entreprenører på taket samtidig og taket ble skadet. Koordineringen fra GSE sin side har vært meget mangelfull. Vi fikk en frist, men da vi kom til byggeplassen, var det et annet firma i gang med å utføre vår jobb med våre materialer. Da forlot vi plassen, sa Strand til Romerikes Blad og rb.no den gangen.

Byggherren Coop er også sparsomme i sine kommentarer og ønsker ikke å kommentere saken utover at de har en avtale med den franske entreprenøren GSE om en totalentreprise.

– I vår omfattende avtale med GSE er det spesifisert hva slags type takbelegg bygget skal ha, skriver Coop og henviser til GSE for ytterligere kommentarer.

Den franske totalentreprenøren har i likhet med de andre aktørene i prosjektet vært ordknapp, og onsdag repeterer de budskapet  som de sendte til Byggeindustrien via e-post for to dager siden.

– Den valgte takløsningen er spesifisert fra byggherren, og vi er nå i ferd med få taket ferdig slik som avtalt. Vi vil selvsagt overlevere bygningen med et skikkelig tak uten lekkasjer og i henhold til alle forskrifter. Vi har ikke ytterligere kommentarer på dette tidspunktet, skriver GSEs prosjektansvarlige Laurent Charrier til Byggeindustrien.

- Overrasket over Coop
I bransjeorganisasjoner har taket på Coop-bygget vakt oppsikt.

– Jeg kjenner riktignok saken kun fra media og noen opplysninger fra en av våre medlemmer, men det overrasker meg at en såpass stor og tung aktør som Coop går på slike blemmer. Her tyder det på sviktende vurderingsevne og manglende kvalitetskontroll på et bygg de selv skal eie og drifte i mange år, sier administrerende direktør Øyvind Skarholt i Byggevareindustriens Forening

Han tror Coop kan ha gjort seg selv en bjørnetjeneste.

– Coop gjør seg nok her noen dyrekjøpte erfaringer med hva det vil si å rette seg for mye mot priskriteriet, tror Skarholt.

- Må etterspørre mer en gunstig pris
Byggenæringens landsforening (BNL) ønsker ikke å gå inn i Coop-saken konkret.

– Når det er sagt – og etter det vi har lest – illustrerer saken behovet for å være nøye med hva man faktisk ønsker levert og at bestiller er mer opptatt av at leveransen leveres av kvalifiserte fagfolk, sier administrerende direktør Jon Sandnes i BNL.

– Norge er et attraktivt marked for mange aktører. I et slikt marked er det behov for å minne både bestillere og leverandører på at man bør være enda mer nøye med å etterspørre mer enn bare en gunstig pris. Her tenker BNL på at arbeidet skal utføres av kvalifiserte fagfolk, at det anvendes dokumenterte produkter, at man tenker livsløp og at de som planlegger involveres tidligere i prosessene slik at gode valg kan bli tatt, legger han til.