Fritt frem for spionasje i norsk industri

I en ny undersøkelse gjennomført blant 100 norske selskaper med mer enn 150 ansatte, viser resultatet at det nesten er fritt frem for ansatte som begår kriminelle handlinger ved å bruke bedriftens eget IT-system. Og aller verst står det ifølge undersøkelsen til blant industribedriftene. Her sier 8 av 10 at utro ansatte eventuelt oppdages ved tilfeldigheter. 1 av 3 respondenter i industriselskaper med mer enn 1000 ansatte sier de verken har kompetanse eller kapasitet til å avdekke denne form for kriminell virksomhet. Respondentene var enten styremedlemmer, administrerende direktører eller IT-ansvarlige. 95,5 prosent av de spurte ndustriselskapene hadde en omsetning på mer enn 100 millioner kroner årlig. Undersøkelsen viser at i gjennomsnitt tror 1 av 5 respondenter at ansatte i stor grad sender fra seg fortrolig informasjon via selskapets datasystem. I snitt sa 7 av 10 det ville vært tilfeldig dersom de oppdaget ansatte som begikk denne form for kriminalitet. - Stadig lettere å være digital spion Mannesmann-saken er en av flere kjente eksempler på industrispionasje i Norge de siste 10 årene. Men alt tyder på at omfanget er langt større. ? Datateknologiens utvikling og den eksplosiv økning i bruken av e-post er to av årsakene til at norske handels og servicebedrifter er langt mer sårbare i dag enn for bare 10 år siden. Nå kan en middels IT-kyndig ansatt laste ned store mengder sensitiv informasjon på en CD-rom fra sin egen jobb-PC, ta den i lomma og i praksis legge hele bedriften i hendene på uvedkommende, sier dataetterforsker Thorbjørn Ellefsen i Ibas. Han mener det er på tide at norske handels og serviceselskaper åpner øynene for hva som foregår, og innser at de kan ha digitale spioner i egne rekker. ? I en elektronisk og globalisert tilværelse ligger fortjenesten bare et par tastetrykk unna, uavhengig om man skader egen bedrift eller begår annen form for IKT-kriminalitet. Mange faller for fristelsen og slipper unna med det. Men siden dette skjer via data, er mulighetene også gode for å avdekke hva som faktisk har skjedd, sier Ellefsen. Forventer økt kriminell aktivitet En rapport fra NUPI anslår at utro tjenere i norsk næringsliv tjener mellom 60-100 millioner kroner på industrispionasje og ulovlig salg av informasjon per år. Og ifølge Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet forventes det økt fremtidig aktivitet innen verdipapirhandelkriminalitet, skatte- og avgiftsunndragelser, internasjonale bedragerier, korrupsjon og IKT-kriminalitet. Mye tyder også på at denne type virksomhet vil bli mer profesjonell og «markedstilpasset». Det er alt registrert at kriminelle i økende grad bruker samme verktøy som næringslivet og samfunnslivet for øvrig. Sikrer og dokumenterer elektroniske spor Ibas har de siste årene fått stadig flere henvendelser fra bedrifter som ønsker bistand ved mistanke om at utro tjenere bruker arbeidsgivers it-system til å begå kriminelle handlinger. Som første private selskap i Norge har Ibas derfor etablert en egen Dataetterforskningsenhet med spesialister på dette feltet. - Som nøytral støttespiller skal vi sikre og dokumentere elektroniske spor. Vår oppgave er ikke å mene noe om hvem som kan ha gjort noe galt eller ikke, kun fremlegge de funn vi måtte gjøre, sier Ellefsen som har 15 års erfaring fra Politiet.