Slik skal planleggingstiden innen samferdsel halveres

Den nye H/Frp-regjeringen skal gå fra prat til handling for virkelig å få gjort noe med målet om å få halvert planleggingstiden for samferdselsprosjekter.

Dette lovte statssekretær i Samferdselsdepartementet, Bård Hoksrud (FrP), da han stilte opp på bedriftslederforsamlingen til Osloavdelingen til Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBAO).

– Etter åtte år med rød/grønn-stillstand når det gjelder nytekning, skal det virkelig skje noe når et gjelder modernisering av samferdselssektoren, forkynte en offensiv Hoksrud.

Han tok særlig for seg hvilke tanker den nye regjeringen gjør seg for å få ned planleggingstiden for samferdselsprosjekter hvor konseptutvalgsutredning (KVU) med KS1, plan og bygningslov, KS2, nasjonal transportplan, budsjettprosess, grunnerverv og anbud gir fra fem års planleggingstid under optimale forhold til opp mot 15 år hvis det oppdages frosker eller storketrekk i traséen.

– Det er politisk enighet om at samlet planleggingstid skal halveres, og utredninger er satt i gang og levert. Men utfordringen er å få praten over i handling, sa Hoksrud.

Klare tidsmål
Han innrømmet at det ikke finnes noen kvikk fix da det her er involvert lover og forskrifter som det vil ta tid å gjøre noe med på grunn av formelle prosesser. På kort sikt var han spent på om man greier å få til noe gjennom den igangsatte forsøksordningen hvor seks fylkesmannsembeter skal samordne statlige innsigelser.

– Vi vil være tydelige på at man setter klare mål for samlet tidsbruk. Her må det ikke være snakk om veiledning. Vi tror på bortfall av innsigelsesrett hvis frister ikke holdes, påpekte Hoksrud.

Han mente videre at det var noe å hente på bedre samordning mellom KVU og KS1 mot plan- og bygningsloven. Her stilte han blant annet spørsmålstegn ved om det er nødvendig å sette i gang konseptutvalgsutredning hvis det kun er ett alternativ for utbyggingsløsning.

– Vi vil se på nødvendigheten av KVU hvis det bare er mulig med en trasé for å bidra til å få til en raskere planprosess, sa han.

Mer statlig plan
Hoksrud signaliserte videre at den nye regjeringen ønsker mer bruk av statlig reguleringsplan for å forsikre seg om at planprosessen skal gå raskere.

– Vi tror dette tiltaket fungerer best i en situasjon hvor to eller flere kommuner krangler seg i mellom som ikke er uvanlig. Det er i slike sitasjoner det virkelig er tid å spare på statlig reguleringsplan, sa han.

Utbyggingsselskapet
Hoksrud tenkte også høyt om hvordan den nye regjeringen ser for seg hvordan det lanserte statlige utbyggingsselskapet for veiutbygging skal fungere.

– Tanken er at dette selskapet skal få tilført kapital slik at det kan stå for større utbyggingsprosjekter. Dette vil fortrinnsvis være de prosjektene med høyest samfunnsøkonomisk nytteverdi som i praksis er hovedveinettet mellom de store byene, opplyste Hoksrud.

Selskapet vil bli bemannet med et visst antall ansatte som vil være en blanding av nye folk og personer som er rekruttert fra Statens vegvesen avhengig av om selskapet kun skal ha en bestillerrolle, eller om det skal gjøre hele jobben.

Innbød til innspill
– Det er allerede avklart at selskapet vil få tilført penger fra årsavgiften. Øvrig finansiering kan skje gjennom egenkapitalinnskudd, og det kan gis adgang til å ta opp lån. Alt dette jobber vi nå intenst med å få avklart før selskapet blir opprettet, men regjeringen har ikke konkludert med løsning, fremholdt Hoksrud som benyttet anledningen til å innby byggenæringen til å komme med innspill.

– Vi har gjort oss tanker om hvordan selskapet skal være, og vi har modeller vi kan titte på i utlandet. Men vi er åpne for å lytte til hva byggenæringen mener om saken. På den måten kan vi utfordre hverandre for hva som er den beste løsningen for Norge, sa han.

Hoksrud var videre klar på at et slikt statlig utbyggingsselskap vil føre til mindre innflytelse for Stortinget på hvordan veiutbyggingen her til lands skal skje.

– Det vil foregå en overordnet diskusjon på Stortinget. Så blir det selskapets ansvar å sørge for at prosjektene blir bygd ut. Modellen blir litt som i Sverige hvor fagetaten Trafikkverket sørger for gjennomføringen. Resultatet blir mindre politisk innblanding som forhåpentligvis gir raskere og mer effektiv utbygging.

Hoksrud opplyste at statsbudsjettet også i fremtiden vil ha en egen post for veibygging. Denne vil da gjelde for veiprosjekter som det er politiske grunner for å gjennomføre.

Også for jernbane?
Avslutningsvis åpnet Hoksrud for at det i fremtiden også kunne bli opprettet et tilsvarende statlig utbyggingsselskap for jernbane. Her presiserte han at regjeringen ikke har konkludert på dette.

– Vi har sagt at vi skal omorganisere Jernbaneverket. Dette er nødvendig for å oppnå større konkurranse på grunn av de store utbyggingsutfordringene. Jernbaneverket er pålagt å sørge for økt konkurranse mellom egen produksjon og private aktører i markedet, men dette er dessverre ikke fulgt opp, sa Hoksrud og påpekte at innen drift og vedlikehold var private aktører i ferd med å bli borte da Jernbaneverket ikke legger ut nye oppdrag slik at private ikke får noe å leve av.