Har vi vært for naive?

Det som kom frem om kriminelle nettverk og svart arbeid på BNLs representantskapsmøte i dag, er skremmende. Har vi vært grenseløs naive som har tillatt at vi i løpet av få år har fått mafiavirksomhet i Norge? Dette skyldes flere forhold, og beklageligvis har offentlige virksomheter og andre oppdragsgivere gått foran.

Det evinnelige presset på lavere priser har presset de seriøse bedriftene ut. Nå har bandittene overtatt både i deler av byggenæringen, i renholdsbransjen og i andre næringer.

For vår del har vi advart om temaet i mange artikler både i Byggeindustrien og her på bygg.no. Vi har også hatt store reportasjer i mange aviser og i andre medier. Men likevel har dette fått utvikle seg i et nærmest eksplosivt tempo.

Det politiet redegjorde for på BNL-møtet i dag om kriminalitet i byggenæringen, er sjokkerende. At ikke våre politikere og andre har gjort mer for å stanse uvesenet, er utrolig. Men det kommer kanskje av vår grenseløse naivitet.

Men det er også grunn til å stille spørsmål til dem som bestiller en jobb. Ofte har vi sett at det aller viktigste for mange oppdragsgivere er å få gjort jobben så billig som mulig. Hvilke materialer som brukes, og hvordan jobben gjøres har ikke blitt tillagt nok vekt. Dette er ikke bærekraftig.

Vi har stilt mange spørsmål til bestiller-kompetansen i offentlig virksomhet. Men det er også grunn til å se hvordan vi løser problemene i byggenæringens egen verdikjede. Kortsiktig profitt synes å være ledende for alt for mange. Mange synes også å være tvunget til å velge «uheldige» løsninger for i det hele å komme i mål med et prosjekt.

I stedet for å velge de beste anbudene, velger bedrifter også internt i byggenæringen alt for ofte laveste pris. Skvising av leverandører og underentreprenører har vært et velkjent problem. Dette er heller ikke bærekraftig.

Vi synes konsernsjef Erik Øyno i Protan pekte på et helt vesentlig problem da han redegjorde litt for det som har skjedd rundt byggingen av Coops sentrallager på Gardremoen. Takentreprisen til Protan lå 30 – 40 prosent over prisen til det takfirmaet som fikk jobben. Men dette firmaet brukte både elendige produkter og ufaglærte folk. Arbeidstilsynet kastet firmaet  ut fra taket – og Protan måtte overta. Det viste seg at det som var lagt av taket var et lappverk hvor vannet fosset inn. Dette ga Protan mye ekstra arbeid, og det kostet selvsagt masse penger.

For Coop er dette blitt en dyr lærepenge. Konsernledelsen i Coop burde selvsagt i utgangspunktet hatt en bedre plan. Men tilsvarende eksemplar har vi i tusentall. Byggherrene kan ikke løpe fra ansvaret sitt. Ansvaret ligger hos konsernsjefene/selskapets øverste administative ledelse.

Det holder ikke at konsernledelsen eller offentlige virksomheter skjuler seg bak de byggelederbedriftene som man engasjerer. Virksomheten i byggerleder-leddet bør også granskes. Der er ikke alt like stuerent. Det er all grunn til å stille spørsmål til kompetansen i dette leddet. Mange stiller spørsmål ved å ha et ekstra kostbart ledd i mange byggeprosjekter. Det at slike firma skal ha ekstra bonus for å skvise de andre aktørene hører ingen steder hjemme.