Olje- og gassrapport spår åtte nye felt i nord

Før 2030 vil årlige drifts- og investeringskostnader for petroleumsnæringen i Nord-Norge kunne være på nivå med det tilsvarende kostnadsnivået i Nordsjøen.

Torsdag ble den årlige analysen «Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge» fra Rystad Energy lagt fram i Stavanger. Her skisserer analytikerne hvordan de forventer at sokkelen i nord vil se ut i 2030 ut fra både kjente og uoppdagede ressurser, forventede kostnader og prioriteringer i tidligere utbygginger.

I tillegg til dagens tre feltsenter i drift, Norne, Skarv og Snøhvit, forventer Rystad Energy åtte nye feltsenter i drift før 2030. Da vil de årlige drifts- og investeringskostnadene i Nord-Norge kunne nå et nivå på opp mot 200 milliarder kroner.

Med forventet nedgang i Nordsjøen vil aktiviteten der og i nord være på omtrent samme kostnadsnivå.

Tallene får miljøvernere til å riste på hodet:

– Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) må to tredeler av verdens fossile ressurser bli liggende i bakken dersom målet om maksimalt to graders global oppvarming skal nås. Da er det mest fornuftig å starte med å ikke utvinne de vanskeligst tilgjengelige ressursene i sårbare havområder, sier Sigurd Enge, skipper og fagrådgiver i Bellona, til NTB.

Oljerør
Hovedscenarioet i rapporten viser blant annet en feltutbygging i Nordøstlige Norskehavet med oljerør til land i Lofoten og et nytt gasstog ved Melkøya i Hammerfest, som henter gass med rør fra nye gassfunn i Barentshavet.

Det forventes også et nytt feltsenter i Barentshavet sørøst. Totalt forventes det seks nye utbygginger i tillegg til de som allerede er påbegynt; Goliat i Barentshavet og Aasta Hansteen i Norskehavet. Bellona er ikke fornøyd.

– I motsetning til Vestlandet har ikke Nord-Norge et næringsliv som er spesielt egnet som leverandør for petroleumsindustrien. Verken når det gjelder eierskap, kapasitet eller kompetanse. Mange av prosjektene fremover vil ha kort produksjonsperiode. For eksempel vil Aasta Hansteen være ferdig på under 10 år. Det vil bli et vakuum og dermed et problem når feltene stenges ned og aktiviteten opphører, sier Enge.

Prisavhengig
Et stort spørsmål framover er hvorvidt det vil lønne seg å bygge ut nye felter. Dette avhenger av prisnivået på olje og gass, og ikke minst avhenger det av om produktene er salgbare. IEA sa tidligere denne uka at de ikke ser noen positiv framtid for den dyre, europeiske gassen i konkurranse med billig kull, subsidiert fornybar energi og gass fra USA og Asia.

SSB la fram en prognose for oljepris nylig hvor de konkluderte med at oljeprisen vil ligge på 60-80 dollar fatet i 2025. Både Rystad Energy og Europas nest største gassprodusent Statoil er mer positive i sine forventninger til gassmarkedet, men Bellona etterlyser virkelighetsorientering:

– Gass er et veldig usikkert marked rent prismessig. I Barentshavet sørøst er det forventet mest gass og det øker usikkerheten for større utbygginger, sier Enge.

Han påpeker videre at det estimerte kostnadsnivået i rapporten vil skape flere problemer for norsk økonomi:

– Fortsatt høye investeringer vil øke mangelen på kompetanse, rigger, skip med mer, og presse kostnadsnivået opp. (©NTB)