Innføringen av BIM har noenlunde lik prioritet i landene – men har ganske ulik tilnærming. Det bekrefter det svenske Trafikverket etter en BIM-utveksling i Oslo nylig.

En stor ”BIM-delegasjon” fra det svenske Trafikverket møtte det norske infrastrukturmiljøet i en felles workshop tidligere i høst. Fra Norge stilte representanter fra fagetatene Statens vegvesen/Veidirektoratet og Jernbaneverket, flere sentrale entreprenører og rådgivere, BA-Nettverket og Vianova Systems.

Målsetningen med workshopen var å utveksle erfaringer og strategier for innføringen av BIM i respektive land. Det handler som kjent om nye arbeidsmetoder, standarder, teknologi, og opplæring. De nærmeste årene kommer BIM til å bli brukt i stadig høyere grad i norske og svenske samferdselsprosjekter.

Arrangementet kom i stand som en oppfølger av BIM-dagen under Vianova Systems brukermøte i Oslo i sommer, der BIM-ansvarlige og -interessenter fra hele Skandinavia deltok.

– Vår målsetning var i hovedsak å høre mer om hvor langt man har kommet i Norge, hva vi har av likheter og hva vi kan lære av hverandre, sier Ann-Therese Albertsson, prosjektleder og ansvarlig for BIM-innføringen i Trafikverket.

– Det er bestandig interessant å lytte og lære av andre. Norge har kommet langt på BIM-området, så for vår del var det viktig å få en bekreftelse at vi er på rett veg, sier hun.

Hva vil du si er status for innføringen av BIM i Sverige?

– Vi jobber på fem ulike områder. Det ene er styringssystemet. Vi har mange regelverk som må oppdateres. Når prosjektene skal begynne å jobbe med BIM i stor skala skal det være klart og tydelig hva saker og ting innebærer, og hva man skal gjøre, forteller Albertsson.

– Det andre vi jobber med er standardisering og koordinering. Det handler blant annet om å standardisere begreper, sånn at alle vil bruke samme navn og struktur.

Til dette brukes BSAB, Svensk Byggtjänst som allerede har en slik struktur som hele den svenske bransjen forholder seg til.

– For det tredje jobber vi med en bransjesamordning som skal støtte prosjekter som vil bruke BIM. Her jobber vi med å påvirke bransjen i forhold til kravene til BIM i fremtidige prosjekter. Disse kravene må aktørene møte for å komme i betraktning.

Det fjerde punktet Albertsson trekker frem er den svenske bransjeorganisasjonen Open BIM, som sammen med to andre standardiseringsforeninger, danner BIM Alliance Sweden fra 2014. Der kommer hun også til å være med i styret.

– Dette blir et viktig forum for oss, der vi kommer til å jobbe aktivt for å innføre BIM i hele bransjen, poengterer hun.

Det femte området man har fokus på i Sverige er å kommunisere BIM-budskapene ut til alle regioner. Dette gjøres rett og slett ved å reise rundt og prate med folk i hele landet, opplyses det.

– Vi jobber nå for fullt på alle de fem ulike delene og vil fortsette ut neste år. Målsetningen er at alt vesentlig skal være på plass i 2015, sier Albertsson.

Når det er sagt er det allerede mange store prosjekter som har tatt i bruk BIM-elementer bedyrer hun. I Stockholm eksempelvis Hallansås-prosjektet. I Skåne Gøteborg-Vestlenken, og det skal være flere andre steder. Det finns en stor interesse, og mange er i gang med å tilegne seg teknikken.

Er det noe som skiller den norske og svenske tilnærming til BIM?

– I Norge har Statens vegvesen tatt frem sin omfattendeBIM-håndbok som stiller krav til bruk av modeller i prosjektleveranser. Dette er et viktig skritt i Norge, og noe som allerede er i praktisk bruk i flere store prosjekter.

Håndbok 138 er blitt en viktig drivkraft for innføringen av BIM i norsk samferdselsbransje, og faktisk også blitt forbilledlig for andre land. Metodeverket kan brukes direkte i nye BIM for infrastrukturverktøy.

– Vi jobber også med noe tilsvarende, fortsetter Albertsson. – Men vi kommer til å legge dette inn i våre styringssystem, og kanskje heller ta frem en BIM-håndbok som beskriver hvor man kan finne saker og ting.

– Som jeg oppfatter det jobbes det i Norge i større grad gjennom prosjekter og ildsjeler, for å inspirere til bruk av BIM. Sånn er det nok til en viss grad i Sverige også. Men vi har kanskje mer struktur på prosessen, og jobber både nedenfra og ovenfra basert på strategiske beslutninger fra toppledelsen i Trafikverket.

– Etter det jeg forstår har man heller ikke noe som ligner ”BIM Alliance Sweden” i Norge, men jobber mer uformelt gjennom interesseorganer som BA-Nettverket. Ildsjelen Inger Hokstad, som driver nettverket, gjør en fantastisk jobb, berømmer hun.

– På tross av dette har man kommet langt med BIM for infrastruktur i Norge. Derfor var det fint å få bekreftet at vi har tenkt i samme baner, og at det man har kommet frem til i Norge, det er vi også på god veg med.

– Vi jobber alle mot åpne standarder, slik at vi ikke skal bli låst til en bestemt leverandør. Men vi må også være pragmatiske for å komme dit, bedyrer hun.

Blir det mer samarbeid over landegrensene?

– Det bør det bli. Vi føler det er positivt å holde kontakten og stemme av underveis. Det er ikke planlagt noe, men det kan meget vel tenkes, slutter Ann-Therese Albertsson i Trafikverket.

Programmet for workshopen hadde for øvrig et meget bredt omfang, med en rekke erfaringspresentasjoner fra norsk side. Bl.a. om hvordan man kan få mer infrastruktur for pengene ved hjelp av BIM; kontraktsformer og kalkulering av infrastrukturprosjekter; hvordan man kan redusere tiden fra idé til bygging; hvordan man deler informasjon m ellom konsulenter, entreprenører og myndigheter; hva er bestillerens og forvalterens krav til modeller; tverrfaglig kommunikasjon ved hjelp av modeller, og hvorvidt BIM-modeller gir bedre grunnlag for levering av tilbud…