Skapte nytt fasadesystem i kunstglass

Kunstfasaden i det nye boligprosjektet D36 i Oslo er unik på flere måter. (Bildekarusell)

I Dælenenggata 36 på Rodeløkka i Oslo troner et helt nytt leilighetsbygg med en særpreget glassfasade. I enden av den eldre murbebyggel­sen har Aspelin Ramm-selskapet Infill oppført et seks etasjers smalt «glasshus», hvor fasaden ved første øyekast går i ett med den omkringliggende vegetasjonen. Element Arkitekters visjon er nemlig at hele bygget skal fremstå som et symbolsk tre.

Utviklet av arkitekten
Fasaden består av glassplater med et grønt design i flere overlappende lag, og innenfor er det et lag med resirkulerte, grønne aluminiumsplater.

– Fasaden har vært et utviklingsprosjekt, og det har vært veldig mye prosjektering før vi kom frem til det endelige resultatet, som vi betegner som en kunstfasade, sier daglig leder og partner Cathrine Vigander i Element Arkitekter.

Det var Element Arkitekter som tok initiativet til å designe fasaden som et kunstverk, og den er egenutviklet i tett samarbeid mellom dem, produsenten Modum Glassindustri og montasjebedriften Uppe Ltd. Det samme gjelder opphengsmetoden, hvor glassplatene ligger oppå hverandre og bindes sammen i et «knutesystem».

Keramisk print
Daglig leder Henning Austad i Modum Glassindustri kan fortelle at fasaden er den første i sitt slag i Norge, på grunn av produksjonsmetoden som er brukt:

– Motivet er først printet på glasset digitalt, på samme måte som ved silketrykk. Deretter er fargen herdet (brent) inn ved 650 grader. Dette kalles keramisk print og gjør at glasset er bestandig for vær, vind og ytre påvirkninger som forurensning og nedbør.

Austad påpeker at glass hvor denne metoden er anvendt har store fordeler når det gjelder drift og vedlikehold.

Effektivt system
Det tette samarbeidet mellom arkitekt, produsent og montasjebedrift har resultert i et effektivt fasadesystem:

– Det er brukt kun ett format og én farge på alt glass. Vi har jobbet digitalt hele veien, og resultatet er en unik fasade til en fornuftig pris, sier Austad.

Han understreker at dette ikke hadde vært mulig uten Infills tidlige aksept for det forpliktende samarbeidsprosjektet mellom arkitekt, produsent og montasjebedrift. Austad gir også stor honnør til Element Arkitekter som utvikler av et nytt system og som pådriver for å få til en effektiv produksjon.

Glassfasaden utgjør ca 750 kvadratmeter og består av 800 glassfelt i identiske formater på 1300x1600millimeter. På selve fasaden er det benyttet clear float herdet glass, mens i rekkverk og franske balkonger er det brukt clear float herdet og laminert glass.

Egen fasadeentreprise
I D36 er kunstfasaden en egen entreprise. Det er inngått kontrakt direkte mellom Element Arkitekter med samarbeidspartnere og byggherre Infill, og senere tiltransportert entreprenøren.

Infill-prosjektene bygges på marginale tomter, noe som har påvirket utviklingen av fasadeløsningen:

– Den største utfordringen var at vi måtte ta høyde for byggeplasstoleranser. Vi har brukt lang tid på å utvikle alle bygningsdetaljene i fasaden, slik at systemet også fungerer ved eventuelle avvik, sier Cathrine Vigander.

Hun mener at det nye fasadesystemet egner seg like godt på nybygg som til rehabilitering.

Kunst og funksjon
– Systemet er fleksibelt, lett å montere og holder høy kvalitet. I dette tilfellet er det et kunstverk som er tilpasset prosjektet og tomten, sier Vigander, som påpeker at kunst og funksjon går hånd i hånd i Element Arkitekters strategi.

– Historisk sett var kunsten en integrert del av arkitekturen, i dag er kunst noe som «henges opp» eller plasseres ut etter at bygningen er ferdigstilt. Vi jobber med kunst som en integrert del av arkitekturen og ønsker at den skal ha en funksjon utover det følelsesmessige.

I Lærernes Hus, Smykkeskrinet, bidrar fasadekunsten positivt til energiregnskapet, mens et filtkunstverk i lobbyen bidrar til å bedre akustikken. I Dælenenengata ivaretar kunsten alle rekkverk foran balkonger og franske balkonger og beskytter samtidig vindsperren, opplyser Vigander.

Her kan du lese hele prosjektomtalen av Dælenenggata 36.