En ny megakatastrofe

Problemet er at i mange land, spesielt i de fattige deler av verden, bor det enormt mye folk i dårlige hus helt nede i sjøkanten. Dette er også ofte øysamfunn. Når vinden og sjøen kommer piskene inn, er det ikke mange skjulesteder. Det å skaffe seg oversikt etter en slik katastrofe er vanskelig. Det å få hjelp frem i tide er den største utfordringen.

Også denne gang leser vi om at bander plyndrer det de kan finne av verdi. Skammelig.

Hver gang vi opplever slike hendelser, virker det som om folk er totalt uforberedt. Etter det vi vet ble denne giga-stormen varslet i god tid. Men folk håper at stormen ikke skal bli så kraftig. Mange kvier seg også for å dra fra sine hus og verdier i frykt for at alt blir stjålet. Nå er tusenvis av mennesker døde – hvor mange vet ingen.

Når man ser på de tragiske TV-bildene, forstår vi hvilke krefter som har herjet.

Vi har også hatt ødeleggende orkaner i Norge, men de er likevel i en helt annen kaliber enn det Filippinene nå opplever. Men også vi ser at det blir et stadig tøffere vær også på våre breddegrader. De må vi ta hensyn til.

Det vi ellers er forundret over er hvor lite samhandling det er mellom de mange hjelpeorganisasjonene for å få hjelpen frem. Det dukker også stadig opp nye organisasjoner som skal hjelpe. Vi er ikke overbevist om at alle har rent mel i posen.