Eldrebølgen fører til dyster brannstatistikk

Så langt i år har 51 personer omkommet i branner i Norge, 11 flere enn i 2012. Stadig flere av de omkomne er personer over 70 år.

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er dødshyppigheten for denne gruppen fem ganger høyere enn for den øvrige delen av befolkningen. Administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening mener årsaken til at de gamle er overrepresentert på statistikken, er en naturlig konsekvens av ønsket om at eldre skal bo hjemme hos seg selv.

Dårligere rustet

– Fra år 2000 har vi sett at antallet eldre øker. Det var en politisk enighet om at eldre skulle bo hjemme lengst mulig, og heller motta omsorg i hjemmet i stedet for å komme på institusjon. I utgangspunktet en fin tanke, men konsekvensen er at flere eldre blir en del av den dystre brannstatistikken, og flere vil det nok bli. Selv friske og raske mennesker har knapt med tid til å komme seg i sikkerhet når en brann oppstår, sier han til NTB.

Foruten eldre, har personer med redusert boevne, personer med bevegelseshemming og personer med minoritetsspråklig bakgrunn økt risiko for å omkomme i branner, forteller Kalheim. Fra brannen oppstår til det blir full overtenning, går det som regel mellom tre og sju minutter.

– Et eldre menneske hører ofte dårlig og skal høre røykvarsleren og våkne, finne ut hva han/hun skal gjøre og så komme seg i sikkerhet. I tillegg kan de være avhengige av rullator eller ha vanskeligheter med å bevege seg raskt nok. Derfor kommer de så galt ut i statistikken. Vi ser også at mange branner oppstår på komfyren hjemme hos eldre. Dette henger sammen med at mange gamle blir glemske, sier Kalheim.

Vil ha med hjemmetjenesten

Han mener at brannsikkerhet må være en del av omsorgsbegrepet når personer mottar omsorg fra det offentlige. Den naturlige kanalen inn til de eldre vil være via hjemmetjenesten.

– Vi mener hjemmetjenesten bør få et mandat til å føre tilsyn og registrere om de eldre har behov for andre typer brannvarslingssystemer enn det som er vanlig, sier Kalheim.

Tiltak som kan gjøres for eldre, er for eksempel røykvarslere som er koblet til en blinklampe, en vibrator under hodeputa på soverommet og komfyrvakt på kjøkkenet. Sistnevnte sørger for at strømmen blir brutt dersom komfyren blir overopphetet.

Ukjente hjelpemidler

Viktigheten av disse tiltakene understrekes i NOU-rapporten «Trygg hjemme» som Stoltenberg-regjeringen mottok i fjor.

En svakhet med de mange tiltakene er at de ofte er ukjente for brukerne. Kalheim mener det er naturlig å likestille hjelpemidlene med rullatorer på Hjelpemiddelsentralen.

– Det er mange eldre som ikke vet om løsningene. Utstyret finnes, men noen må kartlegge behovet og sørge for at det blir anskaffet. Brannvernforeningen ønsker også å trekke pårørende inn i arbeidet i et nytt informasjonsprosjekt. Målet er å gi dem økt kunnskap og bevissthet om enkle brannverntiltak for personer i risikogruppene.

Han håper at den nye regjeringen tar tak i problemet.

– Jeg mener at vi ikke har noen tid å miste. Den forrige regjeringen gjorde et godt grunnarbeid på området. Vi er veldig spente på om den nye regjeringen vil følge opp arbeidet som allerede er gjort, sier Kalheim. (©NTB)