Les Byggeindustrien digitaltFakta om Castberg-feltet
* Den 1. april 2011 offentliggjør Oljedirektoratet at Statoil, Eni og Petoro har gjort et stort oljefunn på Skrugard i Barentshavet. Ni måneder senere blir det også funnet olje på prospektet Havis.
*Skrugard-oljen har høy kvalitet og ble oppdaget bare få kilometer fra en tørr brønn fra 80-tallet i en formasjon geologene tidligere hadde liten tro på.
* Oljefunnene førte til en sterk interesse for leting i Barentshavet.
* Oljeminister Ola Borten Moe omdøper senere tvillingfunnene til Johan Castberg.
* Operatøren Statoil tror at Johan Castberg-feltet kan inneholde 400-600 millioner fat olje og presenterer i februar i år en utbyggingsløsning der oljen skal føres i land til en terminal på Veidnes utenfor Hammerfest.
* Få dager etter at regjeringen i juni presenterte en mindre skjerping av oljeskatten setter Statoil Johan Castberg-utbyggingen på vent.
Det var den største og mest omfattende feltutbyggingen i Barentshavet noen gang som ble satt på vent da Statoil 5. juni i år varslet at selskapet skyver investeringsbeslutningen ett år fram i tid.
Når snøen forsvinner
Statoils Nord-Norge-sjef Hans Jakob Hegge bekrefter at målet fortsatt er å ta en beslutning om Johan Castberg omtrent ett år etter utsettelsen.
– Vi lot være å gå videre med den opprinnelige tidsplanen, men vil være beredt til å si noe om dette når vi er kvitt snøen og det igjen har blitt sommer. Det er ikke fastsatt noen dato, sier Hegge til NTB.
På Statoil-språk handler prosessen om å gjøre prosjektet mer «robust». Da er det flere faktorer som spiller inn. En av dem er hvor mye olje som finnes rundt Johan Castberg, som tidligere var kjent som Skrugard og Havis.
Oljeleting
Ifølge Hans Jakob Hegge står Statoil fortsatt på sine anslag om at feltet kan inneholde mellom 400 og 600 millioner fat olje.
– Dersom vi gjør nye funn, kan det gjøre prosjektet enda bedre. Gjennom borekampanjen, der vi i første omgang borer fire hull rundt Johan Castberg, vil vi få avklart litt av usikkerheten, sier han.
De to første letebrønnene, Nunatak og Iskrystall inneholdt gass, men ikke olje. Avklaringen om Skavl inneholder attraktiv olje kan komme allerede denne uken. Riggen West Herkules borer seg nå ned til nesten 1.800 meters dyp i letebrønnen Skavl som ligger 210 kilometer fra Bjørnøya. Neste brønn ut er Kramsnø som ligger i naboblokken.
Veidnes på vent
Det vakte stor entusiasme i Nordkapp da Statoil 12. februar i år kunngjorde at Johan Castberg-oljen skulle føres 280 kilometer i rør til en ny oljeterminal på Veidnes utenfor Honningsvåg.
Rørledningene og landanlegget ville utløse investeringer på mellom 5 og 6 milliarder kroner i et anlegg som skulle være dimensjonert for å håndtere olje fra flere steder enn Johan Castberg.
Vurderer flyter
Men i den nye vurderingen av feltutbyggingen ser Statoil nå på et alternativt lavkostnadskonsept der oljen ikke skal tas i land, men produseres på en flytende innretning til havs, slik Eni valgte på Goliat. Hegge vil ikke gå inn på om en neddimensjonering av landanlegget er aktuelt, men understreker at det handler om å få ned kostnadene.
Statoil sa i februar i år at Johan Castberg-utbyggingen kunne beløpe seg til 80-90 milliarder totalt. Mye tyder på at anslagene lå høyere enn dette da utbyggingen ble satt på vent i juni. Nord-Norge-sjefen er krystallklar på at kostnadene må ned.
– Kostnadsbesparelsene kan komme i form av mer effektive måter å gjøre ting på. Det kan være optimalisering av brønnløsninger eller andre ting. Men hvilke konkrete tiltak vi vil ta, og hvor mye de vil utgjøre, kan jeg ikke si noe om nå. Jeg vil ikke spekulere i reduksjon av konseptet eller andre enkeltelementer. Veidnes står inntil vi eventuelt har gjort andre vurderinger, sier Hans Jakob Hegge.
Skatteskjerpelse
Det tredje elementet i Statoils utsettelse er den omstridte skatteskjerpelsen som den rødgrønne regjeringen lanserte i mai.
– Vi står ved det vi sa om at skatteendingene vil kunne ramme økt utvinning, store infrastrukturprosjekter og ilandføringer. Dette bidro ikke til å gjøre Johan Castberg mer robust. Nå konsentrerer vi oss om å finne mer olje, gjøre prosjektet billigere og få avklart rammevilkårene, sier Hans Jakob Hegge.