Statoil tror på flere arktiske funn

Statoil satser stort på leting etter mer olje og gass i Barentshavet neste år. Selskapet lover «et fullstendig hensyn» til miljøet i det sårbare havområdet.

Statoils letesjef for norsk sokkel, Gro G. Haatvedt, kunne fornøyd konstatere at Statoils funnrate på norsk sokkel de siste fem årene ligger langt over gjennomsnittet i bransjen, da hun torsdag la fram selskapets leteplaner for neste år.

Særlig er det i Barentshavet at selskapet vil satse framover.

– Trenden i industrien de siste årene er at oljeaktivitetene beveger seg nordover. Dette vil bare fortsette med full styrke framover, fastslo Haatvedt, som omtaler Barentshavet som geologenes godtepose.

Statoil fikk et gjennombrudd i Barentshavet i 2011 med tvillingfunnene Skrugard og Havis (nå: Johan Castberg). Neste år vil de fortsette letekampanjen i havområdet med ytterligere 5-7 brønner.

Håper på Hoop
Den videre letingen i Barentshavet vil delvis foregå rundt Johan Castberg-funnene med håp om ytterligere funn for å «robustgjøre investeringene», ifølge Haatvedt.

Utfallet av letingen vil ha betydning for om Statoil velger å investere i en rørledning fra feltet til land for å få større kapasitet, eller om de går for en langt billigere flytende plattform.

Statoil har også gode forventninger til Hoop-feltet, den nordligste lisensen som noen gang er tildelt på norsk sokkel. Selskapet vil i andre kvartal neste år starte boringen i Atlantis og Apollo-brønnene.

– Vi har skaffet oss omfattende datasett som har gitt oss fornyet tro på at det er olje der, uttalte Statoils letesjef for Norskehavet og Barentshavet, Dan Tuppen, under fremleggelsen.

Miljøkritikk
Prospektene ligger tett inn mot sokkelen på Svalbard, på 74 grader nord, og miljøbevegelsen er svært skeptiske til leteboring så langt nord.

– Dette feltet vil være for nært iskanten til at vi kan tillate boring der. Iskanten er i seg selv et økosystem som har stor sårbarhet og stor produktivitet. Et oljesøl der vil både spre seg langs iskanten og gå inn under den, og vi har ingen dokumentert effektiv metode for oppsamling av olje ved iskanten, sier Bellona-leder Frederic Hauge i en kommentar til planene.
Dan Tuppen brukte mye tid under fremleggelsen på å forklare hvordan selskapet skal hindre og i verste fall håndtere en ukontrollert utblåsning av olje.

– Vi har gjort hjemmeleksen vår for å forstå klimaforholdene i dette området. Vi har undersøkt vær, vind og is over en veldig lang periode. I våre planer tar vi fullstendig hensyn til miljøverdiene rundt oss, både når det gjelder alger, pattedyr, fugl og fisk, sa Tuppen.

Han mener iskanten uansett tid på året er så langt unna feltet at et eventuelt oljeutslipp vil bli samlet opp lenge før utslippet ville rekke å nå kanten.

Tuppen sier det ikke er isen men avstanden på 300 km til land som er den største utfordringen knyttet til Hoop-feltet.

King Lear
Statoil vil totalt bruke rundt 3,5 milliarder dollar (18,1 milliarder kroner) globalt på oljeleting neste år. Hvor stor andel av dette som skal brukes på norsk sokkel vil ikke selskapet anslå nærmere.

I tillegg til omfattende leting i Barentshavet planlegger selskapet også å lete videre rundt King Lear-funnet i Nordsjøen og jakte på nye ressurser i Utsirahøyden-området.

Statoil gjorde et betydelig gass- og kondensatfunn i King Lear-prosjektet i 2012, og de neste to årene skal det bores to nye brønner – Romeo og Julius – i tilknytning til King Lear-funnet.

I Norskehavet vil selskapet forberede en letekampanje på stort havdyp i Asta Hansteen-området som har planlagt oppstart i 2015.