Les Byggeindustrien digitalt
Den usikre klimaeffekten, kombinert med at andre miljøvirkninger åpenbart er negative, tilsier at planting av klimaskog ikke bør gjennomføres før kunnskapsgrunnlaget er bedre. Slik konkluderer Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en høringsuttalelse.
Uttalelsen er en reaksjon på en rapport med innspill til regjeringens arbeid med en strategi for skogplanting som klimatiltak. Skog som vokser binder CO2. Målsettingen er at skogen skal bidra til å ta opp en større andel av CO2-utslippene i Norge.
Miljøkriterier
Rapporten er laget av Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap. Den skulle vurdere hvilke arealer som egner seg for skogplanting som klimatiltak, vurdert opp mot naturmangfold og andre miljøverdier.
Ifølge rapporten er det mulig å plante 50.000 dekar skog hvert år de neste 20 årene. Planting av gran på åpne arealer vil gi størst klimaeffekt. I mange tilfeller vil det være snakk om tidligere jordbruksmark som er i ferd med å gro igjen. Potensialet er størst på Vestlandet og i Nord-Norge.
Skogplantingen vil koste om lag 100 millioner kroner i året i nye tilskudd og andre kostnader, anslår rapporten.
Tvilsomt regnskap
Norske skoger binder CO2 tilsvarende 60 prosent av klimagassutslippene. Men forskere strides om nettoeffekten av nyplanting som klimatiltak. NINA-forskerne påpeker at det lagres mer karbon i jorda enn i trærne. Karbonlagringen i jorda er størst i gammelskog.
Planting av gran på områder som nå er dominert av løvskog kan også påvirke hvor mye karbon som bindes i jordsmonnet. Samtidig er det mindre bakkevegetasjon i plantet granskog enn i løvskog.
Albedo
Rapporten legger også for lite vekt på albedoeffekten, mener NINA-forskerne. Lyse flater reflekterer mer sollys og varme enn mørke. Granskog har langt større varmeopptak enn løvskog og åpen mark. Den kan være større enn den positive effekten av økt CO2-binding, særlig langt mot nord. Nettovirkningen for klimaet kan dermed være negativt ifølge modellstudier.
Granplanting på nye arealer vil også gi ringvirkninger for friluftsliv, kulturminner, reiselivsnæring og framtidig matsikkerhet, ved at jordbruksarealer tilplantes med granskog. Disse naturgodene må med i vurderingen før en setter i gang med planting av klimaskog, mener NINA. (©NTB)