Svak kronekurs gir pusterom for industrien

Alle tre organisasjoner advarer den nye regjeringen mot budsjettfristelser som kan gi økt rente, men det er litt sprikende oppfatning om hvorvidt regjeringen bør bruke noe mer oljepenger.

Næringslivets organisasjoner mente jevnt over at det kan brukes 8-10 milliarder flere oljekroner enn de rødgrønne foreslår, uten å sette rentenivå og konkurransekraft over styr. LO-familien mente at budsjettets omfang er godt tilpasset den økonomiske virkeligheten som det er.

Finanskomiteen hadde mandag sin første høringsdag om budsjettet for 2014. Anført av de tre store kom Organisasjons-Norge på løpende bånd utover dagen, hver med ti korte minutters mulighet til å beskrive tilstanden i egen bakgård. Komitéleder Hans Olav Syversen (KrF) holdt streng regi.

Ritual
Høringene i finanskomiteen inngår i det rituelle løpet som skjer hver høst. Det begynner med regjeringens budsjettforslag i begynnelsen av oktober og slutter med at budsjettet vedtas i sin helhet i plenum nærmere jul.

Det som er spesielt i år, er at den nye regjeringen først legger fram sine justeringer fredag. Mandagens høringsdeltakerne måtte derfor rette fromme ønsker og advarsler om tallstørrelser de ennå ikke kjenner.

LO og andre arbeidstakerorganisasjoner advarte mot skattelettelser og hadde ingen tro på skattekutt som «vekstfremmede tiltak», slik både Høyre og Frp har tatt til orde for. NHO derimot støttet en viss nytolkning av handlingsregelen og ba om tiltak for å styrke sysselsetting.

– Investeringene i Fastlands-Norge er bare på 60 prosent av det de var før krisen. Det skjer en forvitring av norsk industri, advarte NHOs næringspolitiske direktør Petter Haas Brubakk.

Kjente argumenter
Alle manet likevel til forsiktighet, særlig sett i lys av de dramatiske ting som skjer ute i Europa.

– LO har – og tar – ansvaret for helheten, på en måte som ingen andre organisasjoner. Vi sørger for en lønnsutvikling som bedriftene kan leve med, også når det er et stramt arbeidsmarked. Nesten ingen andre land klarer dette, der løper det løpsk, sa LOs 1. nestleder Tore-Arne Solbakken.

KS fant det riktig å peke på at utgiftene i kommunene ikke er i samsvar med overføringene fra staten. Det er stor vekst i investeringene, men så er da også gjelden på 360 milliarder kroner. Én prosents renteøkning gir 1,3 milliarder i økte utgifter.

– Det er olje og aldring som styrer kommuneøkonomien, sa KS-direktør Kjell-Torgeir Skjetne, for å sette det hele litt på spissen.

Driftsresultatet i kommunene bør ifølge Teknisk beregningsutvalg være på 3 prosent for at økonomien skal være passe håndterbar. I 2013 ender det på 2,75 prosent, mens det i 2014 er vente å falle til 1,5 prosent.

Noe kan forklares med regnskapsføring, mest med utviklingen i befolkningen, gjeld, pensjonsforpliktelser og vedlikeholdsetterslep. Og faller formuesskatten bort uten kompensasjon fra staten, blir det enda verre.