Arbeidslivets grunnlov opp til revisjon

Hovedavtalen mellom LO og NHO, også kalt «arbeidslivets grunnlov», skal opp til revisjon. Men fredsplikten rår, så dette er ikke forhandlinger som kan ende i streik.

Partene møtes mandag for å oppdatere det omfattende avtaleverket som regulerer det meste i norsk arbeidsliv, bortsett fra lønn. NHO vil nedsette et utvalg for å fart i arbeidet med å modernisere avtalen og holde den dagsaktuell.

Den første avtalen ble inngått i 1935 og er blitt fornyet hvert fjerde år. Dagens periode utløpet ved årsskiftet. Stikkord for dette møysommelige arbeidet er evolusjon, snarere enn revolusjon.

Kjøreregler
LOs 1. nestleder Tor-Arne Solbakken sier at hovedavtalen inneholder kjøreregler som reduserer konfliktnivået i arbeidslivet. Han mener det omfattende avtaleverket er en hjørnestein i den såkalte norske modellen, der medbestemmelse og samarbeid er nøkkelord.

Hovedavtalen regulerer forhold som organisasjonsrett, fredsplikt, permitteringer, oppsigelser, sympatiaksjoner, avstemningsregler og særavtaler. Den inneholder også regler for tillitsvalgtes arbeid, vernearbeid, bedriftshelsetjeneste, lønn over bankkonto og kompetanseutvikling. For å nevne noe.

Et av NHOs krav ved årets revisjon er at ansiennitet bare skal være ett av flere kriterier ved oppsigelser og at en samlet vurdering skal ligge til grunn når noen mister jobben. NHO mener dette ikke endrer gjeldende rett, men bare er en presisering av hovedavtalen.

Ikke mekling
– Disse forhandlingene følger ikke samme løp som lønnsforhandlinger, med eventuelt brudd, mekling og konflikt. Her blir man enige, hvis ikke blir krav og forslag tatt opp ved senere korsveier, sier LOs informasjonssjef Jenny Ann Hammerø.

Ved årets revisjon vil LO bedre arbeidsvilkårene for tillitsvalgte, særlig dem med utenlandsk bakgrunn, og legge vekt på kompetanseutvikling for de ansatte. LO vil også sikre medlemmers vilkår bedre ved virksomhetsoverdragelse og overgang til ny tariffavtale.

NHO på sin side vil begrense omfanget av sympatiaksjoner ved konflikter og pålegge den enkelte arbeidstaker mer ansvar for å avverge politiske markeringer som griper inn i virksomhetens drift.