– Vi har en realistisk tro på at saker som de fire partiene på borgerlig side har nedfelt i samarbeidsavtalen, også gis midler og retning i tilleggsbudsjettet. Det er selvsagt ikke slik at alt skal innfris i 2014, men vi må se en tydelig kursendring, sier lederen av finanskomiteen, KrFs Hans Olav Syversen.

For KrFs del betyr det en styrking av kjerneområder som forebyggende familievern, rusomsorg og skjerpet innsats for fattige barn.

– På disse feltene mener vi der er mulig å få gjennomført tiltak ganske raskt, sier Syversen til NTB.

Gjenspeile

Venstres nestleder og finanspolitiske talsmann, Terje Breivik, tar det for gitt at tilleggsproposisjonen gjenspeiler det de fire partiene ble enige om i Nydalen, og som avfødte samarbeidsavtalen.

– For Venstre betyr det et styrket klimaforlik, inkludert grønne skattegrep, mer til kollektivtransport, økt innsats mot fattigdom, særlig blant barn, et lærerløft og mer næringsrettet forskning, sier Breivik.

Selve grunntanken i samarbeidsavtalen er at de fire partiene skal sikre flertall for den nye regjeringens budsjett. Dette binder alle fire i den forstand at forhandlingene som skal skje i finanskomiteen i en drøy uke fram mot 20. november, ikke vil velte dette flertallet.

Ingen kriser

– Avtalen er gjensidig, og det skal være reelle forhandlinger mellom regjeringspartiene Høyre/Frp og henholdsvis KrF og Venstre. Vi forventer ingen dramatikk eller kriser. Men KrF er heller ingen rundingsbøye, sier Syversen.

Han regner med at regjeringspartiene går til forhandlinger med den samme innstilling, ikke minst fordi det er svært viktig å få en god start på regjeringsperioden.

– Dette blir intense dager, og det blir ikke tid til å gå rundt grøten. Vi må gå rett til kjernen i sakene, sier Syversen. Det er også Breiviks innstilling. Han er veldig klart over at det er et arvet budsjett som skal flikkes på, og at alle parter derfor må ha magemål.

Både Syversen og Breivik er spent på hvilke justerte økonomiske anslag finansminister Siv Jensen (Frp) vil presentere fredag.

Økende ledighet

Bare siden budsjettet ble lagt fram, har tendensen til økende ledighet blitt mer markant. Syversen tror at noe svakere prognoser kan få regjeringen til å bruke noe mer oljepenger enn de 2,9 prosent av oljefondet som de rødgrønne la opp til.

Han vil ikke spekulere på hvor mye de to regjeringspartiene klarer å omdisponere, men erfaringer fra tidligere regjeringsskifter viser at det ikke er snakk om særlig mange milliarder.

Høyres parlamentariske leder Trond Helleland har tidligere anslått rundt 15-20 milliarder, det meste trolig i skatte- og avgiftslettelser, av et budsjettet på godt over 1000 milliarder.

I tillegg kommer så kanskje en påslag på sju-åtte milliarder (0,2 prosent) ut over de 2,9 prosentene de rødgrønne la opp til. Ingen av partiene synes å gå opp mot 4-prosentgrensen.