Historien gjentar seg

For vår egen del tror vi ikke at vi vil oppleve det sammenbruddet vi hadde på slutten av 1980-årene etter jappetiden, men kanskje får vi en nedgang på linje med det vi opplevde under den siste finanskrisen.

Nylig var jeg til stede på et arrangement Betonmast hadde på det nye Skutvigen Hotel. Der var også Baard Schumann fra Selvaag Bolig. Han ga en meget god analyse av situasjonen.

Vi må ikke glemme at vi lever i et høykostland. I følge Schumann er 50 prosent av byggekostnadene knyttet til personalkostander og vi har nesten verdens høyeste kostnadsnivå.

Men det er mye som påvirker boligprisene. I byene har tomtekostnadene vært skyhøye (nå er det tegn til prisnedgang på tomter), og når man legger inn alle krav myndighetene kommer med blir prisen pr. leilighet meget høy. I tillegg er det nok utbyggere som har satset på å bygge alt for mange store og påkostede boliger. Men det er grenser for hvor mange nordmenn som har råd til å kjøpe disse boligene.

Det er fortsatt stor boligmangel, spesielt i sentrale strøk av landet. Men skal man lykkes i å bygge nok boliger, må man selvsagt utnytte tomtene best mulig. Skal man følge Bærums eksempel som i hovedsak satser på eneboliger og lav bebyggelse, vil situasjonen i byområdene etter hvert bli prekær.

Vi må ellers passe oss for at vi ikke igjen kommer i den situasjonen som førte til at bankene kollapset og som førte til ruin for svært mange mennesker etter jappetiden. Det er ikke mer enn vel 23 - 24 år siden. Da var det nærmest ingen begrensninger på utlån.

Mange kjøpte boliger i ren spekulasjon. Noen kjøpte mange boliger. De kunne selges etter noen dager med skyhøy fortjeneste. Men når motgangen kom - og den kom brått - var det veldig mange som måtte kaste kortene. Glem ikke at mange boligeiere betalte både 15 og 16 prosent rente på sine boliglån den gangen. Det var det ikke alle som maktet. Det resulterte i tvangssalg over en lav sko.

For å sikre at unge mennesker kommer inn på boligmarkedet, må det lages finansieringsformer som er til å leve med. At mange unge mennesker har skyhøye krav både til beliggenhet og til luksus, er en annen sak. Noen må kanskje dempe forventningene noe. Før startet man gjerne med en liten leilighet for så gradvis å kjøpe noe større. I dag skal alt for mange ungdommer ha alt fullkomment fra dag en.

Vi mener at de borgerlige partiene som vant valget, må følge opp sine lovnader når det gjelder egenkapitalkravet. Men skal man låne må det både være evne og vilje til å betale tilbake.

Ellers ser vi ikke bort fra at boligutviklerne må tenke nytt. Schumann snakker om at kanskje nye kollektive boformer igjen kan bli mer aktuelle. Det kan være veldig smart å satse på kollektive utbyggingsprosjekter både for ungdommer i alderen fra 18 – 24 år og for eldre over 65 år. Legger man inn visse servicetilbud kan dette være en god investering.

Boligbyggerne må ellers vende alle steiner for å se hvordan byggekostnadene kan reduseres. Mer rasjonell bygging, bedre produktivitet og bedre samhandling fra alle involverte parter kan opplagt gjøre at kostnadseksplosjonen kan stanses – ja, vi tror også at den kan reverseres. Man da må vi fjerne alle dem som stikker ”kjepper” i hjulene i et byggeprosjekt. Det er selvsagt hinsides å løfte alle kostnader til veiomlegginger, utbygging av barnehager og skoler over på den enkelte boligkjøper.

Nå opplever mange unge meglere stor frustrasjon når de oppdager at det ikke lenger kommer folk på visningene. Det at en bolig ikke blir solgt over natten, gjør at disse meglerne mister nattesøvnen. Men kanskje er det en naturlov at markedet med jevne mellomrom tar en pause. Intet tre vokser inn i himmelen. Det gjør heller ikke boligmarkedet.