Det er lite som kommer til å minne om det gamle sykehuset når utbyggingen til 470 millioner kroner står ferdig om noen år. Da vil Revmatismesykehuset i Haugesund ha fått flere etasjer og helt ny fasade.

De nye fløyene av sykehuset er bygget over den gamle delen. Når de nye fløyene tas i bruk skal taket på det gamle bygget rives og to nye etasjer bygges i mellom, skriver byggevareprodusenten Weber i en pressemelding. De har vært blant de største leverandørene til prosjektet.

– Sykehuset har vært i drift i hele byggeperioden. Mens vi har bygget etasjer over hodene på dem, har operasjonene gått som normalt i de gamle, lave blokkene, forteller Bernt Johannessen i R. B. Johannesen AS.

Utbyggingen av sykehuset startet i 2011 og er planlagt ferdig i 2015. Det eksisterende sykehuset ble bygget på slutten av 50-tallet og var på omtrent 10 000 kvadratmeter.

– Det har vært en utfordrende jobb med mange samtidige prosesser og knapp tidsplan. Derfor blir det viktig å bruke produkter vi kjenner og stoler på, sier han.

Luftet kledning
Deler av den gamle fasaden på sykehuset skal etter hvert bli kledd med luftet kledning.

– Vi liker å montere platene selv slik at de sitter slik vi vil ha det. Da slipper vi også diskusjoner om ansvar dersom det skulle skje noe, sier han. Så langt er det pusset 1340 kvadratmeter luftet kledning på det nye bygget. På nyåret starter arbeidene på det gamle sykehuset.

– Vi har byggestart på rehabilitering av den gamle delen i april. Da skal det blant annet lektes ut og monteres 1700 kvadratmeter luftet kledning, forteller Johannessen.

190 bad
I alt skal nesten 190 bad enten renoveres eller bygges i løpet av byggeperioden. I de nye fløyene er det allerede bygget 120 bad.

– Vi har lagt trinnlydsmatte som er sparklet. Mange av badene er deretter flislagt. Vi var bare tre mann som i løpet av få dager sparklet alle badene, forteller Johannessen. Totalt ble det brukt 70 tonn sparkel på badene som er ferdige. Massen ble pumpet opp og arbeidet gikk så effektivt at badene i en hel etasje ble sparklet hver gang bilen var på byggeplassen.

– Jobben gikk veldig greit. Å bruke pumpebil er uten tvil det mest effektive i slike sammenhenger. Fra start til slutt gikk det seks uker før alle badene var sparklet, sier han.

Flisjobb
Mange av badene er flislagte, mens resten har enten gulvbelegg eller malte gulv.

– I alt var det bare tre mann som jobbet med badene. I løpet av tre måneder bygde og flisla vi 68 bad i første byggetrinn. Det må kunne kalles effektivt, smiler Johannessen.