Statnett: Fornybar satsing krever bedre strømnett

Planen ble lagt fram på Statnetts høstkonferanse onsdag.

– Investeringsnivået er på vei mot historiske høyder. Dette er nødvendig for å sikre nettkapasitet over hele landet, sier Gunnar G. Løvås, konserndirektør for strategi og samfunn i Statnett.

Strengere krav til forsyningssikkerhet, mål om økt fornybar kraftproduksjon samt omfattende industri- og petroleumsprosjekter gir omfattende behov for nettutbygging over hele landet i tiårene som kommer, skriver Statnett i nettutviklingsplanen.

Klimautfordring
En offensiv klimapolitikk i Norge og Europa er en av de viktigste drivkreftene for en omstilling i energisystemet, heter det i planen.

Flere elbiler, elkraft til oljeinstallasjoner og økt utbygging av ny fornybar kraft bidrar alle til behovet for et sterkere strømnett.

Men Statnett vil først bygge når kundene trenger det. Den planlagt høyspentlinjen fra Fosen til Trollheimen er for eksempel avhengig av at en viss andel av de mange vindkraftprosjektene i Midt-Norge faktisk blir realisert.

Ekstremvær
Flere tilfeller av ekstremvær, som stormen Dagmar i 2011, understreker sårbarheten i kraftsystemet og viktigheten av et sterkt sentralnett med tilstrekkelig reservekapasitet, skriver Statnett.

Både i Bergens-området, Sør-Rogaland, Midt-Norge og Nord-Norge er det behov for ny overføringskapasitet for å sikre en tilfredsstillende forsyning, fastslår planen. Flere områder er uten gode reserveløsninger dersom det oppstår feil i nettet på en kald vinterdag med høyt forbruk.

Også på Østlandet har ekstremvær de siste årene gitt kritiske feil i enkeltanlegg. I hele landsdelen er det behov for oppgradering og rehabilitering av stasjonsanlegg, heter det i planen.

Nye kraftkabler
Statnett vil også legge nye kraftkabler til utlandet. En ny kabel til Danmark er under bygging. I tillegg er det planer om kabler til Tyskland og Storbritannia. Det betyr en tredobling av kapasiteten innen 2020. Det vil bidra til sikrere kraftforsyning i Norge og reduserte utslipp av klimagasser i Europa, mener Statnett.

Statnett har foreløpig ikke planer om flere utenlandskabler enn disse tre. Men på lengre sikt kan Norge i enda større grad være et såkalt «grønt batteri» i et europeisk kraftsystem, konstaterer planen.

Pumpekraft?
Både Tyskland og Storbritannia satser på utbygging av sol- og vindkraft. Men de trenger også strøm på dager da det er overskyet eller vindstille. Norge, med mye vannkraft, har mulighet til å levere slik balansekraft. Vannkraftturbiner kan startes og stoppes på kort varsel. Store vannkraftmagasiner gjør det mulig å lagre energi til vindstille dager.

En mulighet er storskala pumpekraft kombinert med nye kraftkabler. Det vil si å pumpe vann opp i magasinene når det er kraftoverskudd, og slippe det forbi turbinene når kraftbehovet – og prisene – er på topp. Statnett-planen vurderer dette som et mulig, men foreløpig umodent konsept.