Ranheimsfjæra er ett av flere storstilte utbyggingsprosjekt som i løpet av noen år totalt vil ha forvandlet strandsonen og imaget til den gamle arbeiderbydelen Ranheim, en mils vei øst for Trondheim sentrum.

Ranheimsfjæra-utbyggingen startet i november 2011 og skal totalt omfatte 240 leiligheter og 29 rekkehus fordelt på åtte fire-etasjers leilighetsblokker og rekkehus. Fase 1 og 2 er nå fullført. Fase 1, tre leilighetsblokker i den såkalte «Vannkanten» omfatter 70 leiligheter. Fjerdeetasjeleilighetene er tilbake-
trukket, med store terrasser. De største leilighetene er på 168 kvadrat og gir eierne 122 kvm egen takterrasse å boltre seg på. De minste leilighetene er på 43 kvadrat. En underjordisk parkeringskjeller på 7.200 kvadrat for blokkbebyggelsen, er også ferdig og delvis tatt i bruk.

Fase 2, «Fjærasteinan» består av samtlige 29 rekkehus som inngår i prosjektet. De har et areal på omkring 140 kvadrat over tre etasjer. usene er fordelt på åtte bygg, med fra to til fem boenheter. Rekkehusene har egen carport.

Prosjektet omfatter ytterligere fem leilighetsblokker, hvorav én er under bygging. De første leilighetene i fase 3, skal være klar til overtakelse høsten 2014. Et service/næringsbygg på 2.000 kvadrat med leiligheter på toppen, inngår også i prosjektet. I nærings-
bygget ser man blant annet for seg nærbutikk, kiosk, frisør, bakeri etc. Den helt nye adkomstveien til området, har fått navnet Ranheimsfjæra.

Utbygger er Ranheimsfjæra Utbyggingsselskap som eies med 50 prosent hver av Skanska, og den trønderske aktøren Byggteknikk.

Sjønært
Ranheimsfjæra er et sjønært område ved Strindfjorden, som den aktuelle delen av Trondheimsfjorden kalles. Vikelva deler Ranheimsfjæra i to. Prosjektet Ranheimsfjæra1 ligger vest for elven, like ved utløpet.

Utbyggingsprosjektet grenser mot fjorden i nord, nye Ranheim skole i vest, Ranheim Idrettsanlegg/fotballbaner i syd og Vikelva i øst.

Til tross for ganske stor utnyttelsesgrad, virker bebyggelsen i Ranheimsfjæra luftig og lys. Bebyggelsen er plassert slik at den skal tåle forventet havstigning som følge av klimaendringer. En bred, gressbevokst strandsone skiller bebyggelsen fra fjorden. Mellom husene og steinstranden går en ferdig anlagt tursti. Denne strekningen er klar til å kobles på som en forlengelse av Trondheims meget populære tursti, Ladestien, som går fra Ladehammerkaia i Trondheim til Ranheim. Da vil Ladestien være et sammenhengende, drøyt ti kilometer langt og ganske unikt rekreasjons/trimtilbud.

Rundt og mellom bebyggelsen i Ranheimsfjæra, er det anlagt store grøntområder med både lekeplasser og roligere soner med benker for rekreasjon. «Hjertet» i Ranheimsfjæra blir et stort, åpent friluftstorg som beplantes med en kirsebærlund. Torget skal ligge nær det kommende næringsbygget hvor det blant annet planlegges en dagligvarebutikk.

Blokkene er plassert rettvinklet nord-syd for å sikre fjordgløtt fra bakenforliggende bebyggelse.

Fjernvarme
All infrastruktur i bakken er ny; det inkluderer fjernvarme, søppelsug, vann, avløp med egen pumpestasjon, overvann, elforsyning og fiber. Alle bygg er fundamentert på friksjonspeler av betong. Så langt er det slått ned drøyt 30.000 meter betongpeler som fundament for P-kjeller, leilighetsblokker og rekkehus.

Boligene i Ranheimsfjæra har vannbåren varme med radiatorer. Baderom og vaskerom har elektrisk gulvvarme. Hver boenhet har egen måler for tappevann og oppvarming, slik at man kun betaler for eget forbruk. Det er balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Avfallshåndteringen baseres på et stasjonært søppelsuganlegg. I påvente av at mottakssentralen et par hundre meter unna står ferdig, skjer søppelhåndteringen nå på tradisjonelt vis med utplasserte containere.

Revitalisering
Opprensking og revitalisering av Vikelva, har vært et viktig premiss for utbyggingen av Ranheimsfjæra. Elva har i mange tiår vært sterkt forurenset, tom for fisk, og gått under navnet «Lutbekken». Nå er elva ren. Sjøørreten er tilbake i Vikelva etter 100 års fravær. Tiltakene i og langs elva er basert på to miljørapporter fra Sweco, som blant annet tok for seg biologisk mangfold, fauna og fisk, utretting av elveløpet, erosjon, terskel for oppbremsing av vannet og vannføring.

Det er også anlagt et spesielt kunstverk; en gedigen, «havarert» handlevogn i betong; delvis på land, dels ute i vannet. Kunstnerne Marius Dahl og Jan Christensen fikk idéen da de på en befaring fant en handlevogn henslengt i elva.

For å skape to vannspeil på elvestrekningen langs utbyggingsområdet, er det bygget to terskler i elva. I samarbeid med marinbiologer er det konstruert v-formede fiskerenner i tersklene, slik at ørreten kan ta seg gjennom.

Ranheimsfjæra-prosjektet har ført til en betydelig forskjønning av området langs nedre deler av Vikelva, til glede for folk, flora og fauna.

Tekst og foto: Ole-Einar Andersen