Kunnskapssenteret

Kunnskapssenteret

Sted: St. Olavs Hospital, Trondheim

Prosjekttype: Sentralt bygg for forskning og undervisning. Sykehus-
arealet omfatter infeksjonssyk-
dommer, hud- og smertebehandling. NTNUs institutt for kreftforskning og molekylær medisin blir sentralt i Kunnskapssenteret, som vil romme et stort og et mindre auditorium samt universitetssykehusets hovedbiblio-
tek. NTNU vil eie og drifte ca. 45 prosent av arealene.

Btoareal: 18.000 kvm

Kontraktssum, bygg:
319 millioner kroner

Tiltakshaver: Helsebygg Midt-Norge

Totalentreprenør bygg:
Veidekke Entreprenør

Teknisk totalentreprenør: Caverion

Arkitekt: Team St. Olav,
Ratio Arkitekter, Nordic Office of Architecture (Cowi)

Rådgiver: Grunnundersøkelser, Geoteknikk, bygningsbesiktigelse og rystelsesmålinger: Multiconsult

Leverandører/underentreprenører: Gravearb.: Tverås Maskin - Tak: Icopal Tak - Blikk: Blikkenslager Olaf Hansen - Lev. maskiner/ utstyr: Ramirent - Stål: Trondheim Stål og Øysand stål - Glass/aluminium: Hubro - Himlinger: Acusto - Systeminnredninger: Moelven Nordia - Branntetting: RH-Prosjekt - Gulvsparkling: Minor Industriplast - Terrazzogulv: Respo Entreprenør - Solavskjerming: Hunter Douglas Norge - Mur/ puss/ flis: Ragnar Skånøy - Vinduer: Riis Glass og Metall - Fasadeelementer: Contiga - Byggevarer: Optimera - Spesialinn-
redninger: Otretek - Utomhus: Hageanlegg - Byggvedlikehild: NRS

Kunnskapssenteret ved St. Olav Hospital i Trondheim vant en pris for beste helseinteriør under Verdens arkitekturfestival i Singapore i oktober. Prisen Inside ble tildelt arkitektfirmaene Ratio Arkitekter og Nordic Office of Architecture før bygget i det hele tatt er tatt i bruk.

Veidekke Entreprenør overleverte bygget 25. september og brukerne tar bygget i bruk i løpet av november.

Helsebygg Midt hadde spesielle tildelingskriterier for valg av entreprenør der 50 prosent utgjorde pris, og de resterende var gjennomføringsevne og kompetanse. Veidekke Entreprenør startet opp tre kvart år før byggestart med samhandling i to faser.

– I første fase fra sommeren 2010 og fram til jul, bearbeidet og forbedret vi prosjektet sammen med prosjekteringsgruppe og brukere. Det var også da vi utviklet prosjektet fra klasse C bygg til et passivhusbygg, som det første sykehusbygg i Nord-Europa, forteller prosjektleder Torgeir Wiig i Veidekke Entreprenør.

– I neste fase fra januar 2011 fram til våren 2011, var det produksjonsplanlegging før fysisk byggestart. En veldig spennende og viktig prosess, påpeker han.

VDC og BIM
Her fikk prosjektgruppen brukt prinsippene i VDC (Virtual Design and Construction) som prosessmetodikk gjennomført med BIM-verktøy.

– Vi hadde ambisjoner med BIM som langt overgikk det som markedet var modent for, og ikke var mulig å levere. Noe som var ganske krevende for prosjektet. Byggherrens ambisjon var egentlig å gjennomføre prosjektet etter fremtidens prosjektgjennomføringsmetode og med fremtidens verktøy. Kontrakten ble bearbeidet to ganger, og sommeren 2011 signerte vi kontrakten for siste gang. Etter rivingen av Høyblokka kunne gravingen starte 2. mai 2011, sier han.

Fra prefabrikkert til plasstøpt
I samhandlingsfasen ble bygget omprosjektert fra prefabrikkert til et plasstøpt bygg.

– Veidekke har kompetanse på plasstøpt betong, og har mer tro på det både som produksjonsmåte og ferdig produkt. Kundene er mer fornøyd med plasstøpte bygg som har bedre tekniske føringsveier og lenger spenn, fastslår Wiig, og peker på at med egenproduksjon har de bedre kontroll med prosessen.

– Men fortsatt fikk vi ikke gjort noe med byggetiden, som i utgangspunktet var veldig kort for 18.000 kvm råbygg. Vi har slitt med å få rett underlag til rett tid. En stor endring som kom helt i starten av byggetida – en ekstra sengeheis måtte prosjekteres inn – medvirket til en tøff start. En heissjakt er «klatret» helt til topps, mens den andre er støpt etter hvert som råbygget er kommet opp, opplyser han.

«Porsche Takt Prinsipp»
Etter en hektisk råbyggfase bestemte Veidekke Entreprenør seg for å prøve ut metoden Porsche Takt Prinsipp i fasen innvendige arbeider.

– Etter en innføring hos Porsche Consulting i Tyskland om Porsche Takt Produksjon og Taktplanlegging ble metoden implementert i innredningsfasen. Over 100 medarbeidere har blitt opplært. Om vi ikke har lykkes helt, har vi dratt med oss mye erfaring, og metoden har fungert veldig bra i forhold til å avdekke tidlig avvik og forbedre kvaliteten på overgangene til de ulike fagene. Men i dette tilfellet er prosjektet for komplekst til å kjøre «Porsche Taktprinsippet». Det er mer egnet til enklere typer næringsbygg, hoteller og boliger. Uhyre interessant, men litt for ambisiøst å anvende på et komplekst sykehusbygg, det ser vi i ettertid, vedgår Wiig.

Involverende planlegging
Han mener at metoden godt kan passe inn i det Veidekke kaller Involverende planlegging. Fagarbeiderne er med og planlegger den første dagen i uka i fremdriftsplanen. Hver mandag blir de involvert i hva som skjer den kommende uka, og hvordan mulighetene er for å nå fremdriften. Han trekker også fram Smartboard og iPad som noen effektive verktøy i involverende planlegging.

– Porsche metoden skulle være et supplement til dette. Men vi har ikke klart å bygge raskere på grunn av for lite fleksibilitet i systemet – for lite buffere og for kort byggetid. Dessverre koster det ofte litt mer ressursinnsats enn det man har planlagt med. Det må vi bare erkjenne, sier han.

Kuppeltak
Ifølge anleggsleder Einar Kornstad i Veidekke Entreprenør har det tatt lang tid å løse de byggtekniske utfordringene. SINTEF Byggforsk har vurdert de tekniske løsninger underveis. «Kuppeltakene» over auditoriene har Rheinzink båndtekking med en meget spesiell kulefasong som er gjennomført skreddersøm. De forskjellige stripene i båndtekking varierer i bredde som en følge av fasongen. Linjene i båndtekkingen er ført ned på veggene med en annen type tekking. Trondheim-blikkenslageren Olaf Hansen hadde ingen referanser hverken i eget miljø eller i andres miljø i Norge på denne type dobbeltkrum tekkejobb som er dobbeltkrum i forskjellige radier i forskjellige retninger med meget kompleks geometri.

Energi
Wiig er stolt over at de har prosjektert seg fram til passivhusstandard med en årlig besparelse i netto energibruk på 1,9 millioner kWh i året, noe som tilsvarer 100 husstander, og er kjempebra for et sykehusprosjekt.

– Det har gått sport for tømrerlagene å ha fokus på tetthetsmålinger som til slutt ga et tetthetstall på 0,2. Så lavt har vi aldri vært før. På dette komplekse bygget er resultatet fantastisk bra, sier han.

HMS-regime
Kravene til HMS Helsebygg stiller i sine byggprosjekter er ekstreme, og godt over det Veidekke Entreprenør normalt har vært vant til.

– Sammen med Helsebygg har vi også videreutviklet HMS-arbeidet, og tatt det opp enda et hakk. Vernebriller var ikke et krav, men noe vi innførte for samtlige. Det har vi innført på flere og flere byggeplasser som en følge av dette prosjektet. Vi er meget godt fornøyd med 0 skader med fravær på over en halv million timer, fastslår Wiig.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen


Flere prosjekter