Les Byggeindustrien digitaltDet mener forsker Lars Christian Risan ved Norsk institutt for by- og regionforskning.
Universell utforming (uu) er et design- og planleggingsprinsipp hvor målsetningen er å “planlegge for alle” og med likeverd. Hvordan løses dette i praksis i norske kommuner? Onsdag starter den nasjonale konferansen “Du skal få en dag i mårå” i Hamar. 260 deltakere fra kommuner og fylkeskommuner skal diskutere uu.
– Universell utforming er ikke et tydelig farvel til forskjellskapende boligbygging. Hvis man er en rik rullestolbruker, eller har rike foreldre, så kan man kjøpe seg en stor enebolig på Oslos vestkant, med heis, romslig bad og store vinduer. Er man alenemor i en liten, nedslitt leilighet på Sagene og ett av hennes to barn havner i rullestol, så kan hun ikke omsette sin lille leilighet til en stor rullestolvennlig en. Hun ville selvfølgelig fått god hjelp fra NAV, og ville kunne klart seg ganske godt. Men da med økonomiske, organisatoriske og teknologiske særordninger - nettopp det uu vil bort fra, sier Risan.
Han viser til at det allerede i 1964 det påpekt at det var bedre for både «føre» og «uføre» å sikte mot en «generelt høynet boligstandard» enn å bygge spesialboliger.
Konferansen på Hamar skal inspirere kommuner og fylker til videre arbeid med universell utforming, blant annet ved å presentere 25 uu-prosjekter fra hele landet. Dette er del av handlingsplan Norge universelt utformet 2025.