Tid for nytenkning innen lakseoppdrett

– Det er ikke nytt at bygge- og anleggsnæringen engasjerer seg i slike viktige samfunnsutfordringer. Vår bransje- og betongnæringen spesielt, har alltid vært med som problemløser i samfunnet. Se bare på alle kraftverk, vannforsyningsanlegg, olje- og gassanlegg, broer, kaier, veger, tunneler og lignende som er sentrale deler av et moderne samfunn, sier Jan Eldegard i byggutengrenser.

– Nå er det akvakulturnæringen som trenger nye løsninger fra bygg- og anleggsbransjen for å kunne sikre en bærekraftig vekst i årene framover, legger han til.

Det er allerede stor bruk av betong i deler av oppdrettsnæringen gjennom de kaianlegg, slakteanlegg, forflåter og smoltanlegg som næringen er avhengig av.

– Det som er det nye er at man ser på lukkede produksjonsanlegg i sjø som skal redusere de miljø- og fiskehelseproblemene oppdrettsnæringen nå står midt oppe i og som truer med å hindre videre vekst. Vår egen bransje har ennå mye å lære av spesialistene innen oppdrettsteknologi, sier Eldegard.

– Vi bruker nå tiden til dialog med fagmiljøene for å sette oss selv i stand til å levere lukkede anlegg som møter de ulike utfordringene innen næringen, påpeker han.

Det er etablert et teknologinettverk i byggebransjen der de største entreprenører, rådgivermiljø og leverandørindustrien er representert.

– Det er fortsatt plass til flere bedrifter som vil være med i det initiativet som Byggutengrenser har tatt, sier Eldegard.

En av de første store bedriftene som meldte interesse inn i teknologinettverket er HeidelbergCement, representert med de norske selskapene Norcem, NorBetong og NorStone. Det er flere årsaker til at betongbransjen engasjerer seg i oppdrettsnæringens utfordringer.

– Den aller viktigste er at det er et prekært behov for å løse problemer med spredning av lakselus, hindre rømming av oppdrettslaks som ødelegger villaksstammene i elvene, hindre spredning av laksesykdommer samt hindre forurensing av fjorder. Dette kan i stor grad løses ved bruk av lukkende anlegg til erstatning for dagens åpne merder. Betong har innebygde egenskaper som i mange år har vist sin kvalitet i marine konstruksjoner og betong som byggemateriale har også mye å tilby innen akvakultur-prosjekter. Ved å løse disse problemene kan oppdrettsnæringen fortsette å vokse og bli en enda viktigere del av framtidens Norge. Dette sikrer fortsatt utbygging av lokalsamfunnene langs kysten, videre infrastrukturbygging og et desentralisert bosettingsmønster. Dette er viktige forhold for en bygge- og anleggsnæring med bedrifter som ligger i alle landets kommuner, utdyper han.

En viktig arena for teknologiutveksling er Hardangerfjordseminaret Teknologi som arrangeres i Øystese i Hardanger 20.-21. november. Her vil både byggebransjen, oppdrettsnæring, forskningsmiljø og myndigheter være til stede for å løfte fram muligheter med lukket oppdrettsteknologi.

Seminar har fokus på ny produksjonsteknologi, som skal erstatte dagens åpne merdteknologi.

– Norsk oppdrettsindustris store visjon er å bli verdens ledende sjømatnasjon. Skal oppdrettsindustrien klare å oppfylle dette målet, må de også være verdensledende på det teknologiske området. Det foregår i dag en rivende utvikling både i Norge og internasjonalt på fremtidsrettede løsninger innenfor akvakultur, som skal bidra til å tilfredsstille kravet til bærekraft, økonomi, og ikke minst med hensyn til et forbrukerperspektiv, heter det i en pressemelding fra arrangøren.

Riksrevisjonens rapport av 6. mars 2012 pekte på mange av de utfordringene norsk oppdrettsindustri står ovenfor i fremtiden, og rapporten konkluderte med at "næringen ikke kan sies å ha hatt en tilstrekkelig miljøtilpasset vekst, slik Stortinget har forutsatt". Daværende Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen erkjente at rapporten traff på mange av de områdene som fremstår som vesentlige utfordringer for næringen i dag, og som et direkte resultat av dette ble det på slutten av fjoråret utlyst 45 nye grønne laksekonsesjoner med søknadsfrist 1. oktober i inneværende år.

– Hensikten med denne utlysningen fra Fiskeri- og Kystdepartementet er å stimulere til at en mer miljørettet teknologi blir tatt i bruk, og det er med stor tilfredshet Hardangerfjordseminaret teknologi registrerte at det kom inn hele 255 søknader fordelt på tre kategorier, heter det i meldingen.

Hardangerfjordseminaret teknologi har som mål å være et samlingspunkt for nye tanker bokstavelig talt, å bringe inn erfaringer fra både Norge og andre lands arbeid omkring et nytt produksjonsregime for en viktig næring som har betydelig vekstambisjoner for fremtiden.