Les Byggeindustrien digitalt
- I prosjektet Dammer som kulturminner ønsker vi at det tradisjonelle perspektivet på dammer kan utvides. En dam er ofte selve forutsetningen for en virksomhet, i denne sammenheng et større kulturmiljø, men dammen er gjerne plassert i kulissene. Det er derfor viktig å fremheve dammens rolle og funksjon for ulike typer virksomheter, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.
De 95 utvalgte dammer viser stort mangfold og stor bredde hva gjelder samfunnets inngrep i og langs norske vassdrag. Alle fylkene og Svalbard er representert i utvalget. Under er presentert et utvalg dammer som viser noe av variasjonen i alder, type og funksjon:
Virdnejavri fra 1987 og Alta kraftverk er på grunn av de sterke interessemotsetningene i forbindelse med utbyggingen blitt et naturvern- og vannkraftpolitisk symbol i Norge. Alta kraftverk er etter utbyggingen i tillegg blitt en uoffisiell måleenhet i Norge. Kraftverket er et besøkskraftverk og en turistattraksjon i Finnmark.
Frognerdammene bærer på en lang historie, fra møllebruk i middelalderen til dagens moderne parkliv blant skulpturer. Dagens damkonstruksjoner, som ligger under gangbroene, sto ferdige i 1949 og er viktige bestanddeler i det nasjonale monumentet som Frognerparken er.
Nåvatn I og III i Vest-Agder fra 1932 er flerbuedammer og sjeldne i Norge. De var ansett å være innovative og dristige i sin tid, men er krevende betongkonstruksjoner. Flerbuedammer vil mest sannsynlig ikke bli bygd igjen, hvilket gjør disse to dammene spesielt bevaringsverdige. Dammene inngår i Skjerka kraftverk som har fått status nasjonalt bevaringsverdig kraftverk i NVEs temaplan Kulturminner i norsk kraftproduksjon i 2006.
Ringedalsvatn i Hordaland fra 1918 er med sitt omfang og sin form en meget karakteristisk representant for de tidlige store utbyggingsprosjektene med, for sin tid, store dimensjoner. Dammen er fortsatt Norges største i kategorien gravitasjonsdam. Ringedalsvatn er en viktig del av det vannkrafthistoriske kulturmiljøet rundt det fredete kraftanlegget Tysso I.
Åsteppingje i Oppland betegner en serie dammer med røtter tilbake til 1600-tallet. Den største dammen, Storteppingje erstattet i 1895 en eldre dam. Dammene forteller historien om vannets vitale betydning for selvberging i et nedbørfattig område – i seg selv en sjeldenhet i Norge.
Dammene representerer livsnødvendig små-skala-vassdragsregulering i et lite bondesamfunn, en viktig og sjelden del av norsk vassdragshistorie.