Strid om samiske kulturminner i Trollheimen

Grunneiere i Trollheimen har i sommer forsøkt å hindre arkeologiske undersøkelser av samiske kulturminner i dette fjellområdet i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.

Bakgrunnen for den negative holdningen er etter alt å dømme den gamle striden som førte til at det i 1984 ble vedtatt en egen lov som sikret fortsatt sørsamisk reindrift i Trollheimen. Grunneierne engasjerte advokat og klaget i mai til Miljøverndepartementet etter at Verneområdestyret for Trollheimen ga tillatelse til at Saemien Sijte kunne utføre arkeologiske undersøkelser på ni steder i Trollheimen landskapsvernområde.

Klagen er nå til behandling i Miljødirektoratet, som forbereder saken for Miljøverndepartementet.

Stengt veibom

I mellomtiden har arkeologer fra det norsk-svenske prosjektet Sørsamer – landskap og historie, utført undersøkelser på åtte av de ni stedene. Dette kunne skje fordi Riksantikvaren ga tillatelse, og fordi Verneområdestyret for Trollheimen ikke etterkom grunneiernes krav om at klagen måtte gis oppsettende virkning.

Prosjektleder Erik Norberg ved Saemen Sitje i Snåsa opplyser til NTB at det ble påvist fire samiske kulturminner – ett ildsted og tre beingjemmer, det vil si samlinger av bein fra reinsdyr. Disse kulturminnene er foreløpig ikke tidfestet. Fire av de antatte kulturminnene viste seg å være feilregistreringer – ikke kulturminner, men naturformasjoner.

Ett av de ni antatte kulturminnene ble ikke undersøkt i sommer fordi arkeologene ikke fikk utlevert nøkkel til en veibom.

Hemmelig sted

I klagebrevet fra advokatfirmaet Stamnes og Engelsen blir det hevdet at den planlagte undersøkelsen berører samtlige som var involvert i saken om Trollheimen landskapsvernområde og det såkalte Trollheimen-skjønnet. Det blir også hevdet at saksbehandlingen har skjedd i strid med forvaltningsloven. Grunneierne har blant annet reagert på utsagn i en avisartikkel om at undersøkelsene skulle foregå på hemmelig sted.

Dette har sammenheng med at en del av informasjonen på grunn av kulturminnets karakter er unntatt fra offentlighet. Men grunneierne som har slike kulturminner på sin eiendom, har fått full innsikt i saken, påpeker verneområdestyret i sin kommentar til klagen.

– Ingen skade

Verneområdestyret opprettholder sitt vedtak blant annet med den begrunnelse at undersøkelsene ikke vil påvirke verken landskapet eller verneformålet for Trollheimen landskapsvernområde nevneverdig. Videre heter det i kommentaren:

«Klagen viser at eventuelle resultater av undersøkelsene bekymrer mange grunneiere i Trollheimen, men dette er ikke noe som skal vektlegges av verneområdestyret ved behandling av en søknad om å få gjennomføre arkeologiske undersøkelser – kunnskapsinnhenting i fjellområdene i Trollheimen. (©NTB)