Statens utgifter er langt mer enn 100-doblet på 50 år i løpende priser. Selv om vi tar hensyn til konsumprisutviklingen, bruker staten mer enn ti ganger så mye neste år som i 1964.

Økonomien har vokst
– Det er i hovedsak to grunner til den voldsomme veksten. Økonomien i Norge har vokst svært mye, og offentlig sektor tar en større del av økonomien i dag enn for 50 år siden, sier professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole (NHH), Ola H. Grytten.

Konsumprisen er ikke det beste målet på økningen, mener han.

– Hvis vi ser på økonomien i Norge målt i bruttonasjonalprodukt (BNP), så var det 52 milliarder kroner i 1964. I 2013 vil det bli rundt 2.800 milliarder kroner. Altså 54-doblet i løpende priser, sier Grytten.

– Selv om hele økonomien har vokst svært mye, ser vi at statsbudsjettet har tatt en økende del av verdiskapningen. I 1964 var statsbudsjettet 17 prosent av BNP, i 2013 er det 38 prosent, sier han.

Mange nye oppgaver
– Det vi har fått igjen for økningen, er flere og bedre offentlige tjenester. Vi har også fått et betydelig større offentlig byråkrati, påpeker Grytten.

Trygdeordningene står for den største veksten i budsjettet disse 50 årene. I budsjettet for 1964 skulle det brukes 654 millioner kroner til alders- og barnetrygd, syke- og ulykkestrygd, arbeidsledige og sosiale formål. I 2013 utgjorde folketrygden 370 milliarder kroner, og veksten fortsetter.

– Det er ikke rart at trygdedelen av budsjettet har økt. Den gang var det meget lav alderspensjon, arbeidsledighetstrygd var mindre vanlig, og uføretrygd eksisterte knapt. I dag har vi en rekke trygder som skal fange opp alle ulike behov. Dessuten var alderssammensetningen en annen. Vi var en yngre befolkning i 1964 enn vi vil være i 2014. Vi er også blitt flere innbyggere.

Trygdebombe
Trygdeøkningen tok for alvor fart etter at folketrygden ble innført i 1967. Nå utgjør den om lag en tredel av budsjettet. Veksten i statsbudsjettet og særlig trygdene har bekymret politikerne.

– Offentlig sektor har spist seg utover på disse 50 årene. Men veksten har ikke vært like stor hele tiden. Politikerne har prøvd å holde igjen på veksten, og det har de til en viss grad greid. Det begynte å stoppe noe opp på 1980-tallet. Men mye av veksten ligger inne i form av forpliktelser, så på sikt har vi en trygdebombe og en sosial utgiftsbombe, sier Grytten.

– Kan den voldsomme veksten fortsette?

– Nei, den kan ikke det når oljepengene tar slutt. Vi bør ta det inn over oss allerede nå at vi må gjøre noe med det offentlige tilbudet.

Økt kjøpekraft
Selv om det offentlige forbruket har økt sterkt, har vi som forbrukere også fått langt mer penger å bruke.

I 1964 var snittinntekten 19.600 kroner. I 2012 var den 480.000 kroner, og den vokser i år og neste år.

– Om vi tar hensyn til prisveksten i samme periode, har kjøpekraften økt 2,7 ganger per arbeider siden 1964. Men husholdningene har forholdsvis enda mer å rutte med. Hovedforskjellen ligger i at det vanlige i 1964 var at bare én i familien jobbet. I dag er det gjerne to, sier Ola H. Grytten.