I dag har Jens Stoltenberg lagt frem statsbudsjettet på vegne av den rødgrønne regjeringen. Aldri tidligere foreslås det å bruke så mange offentlige kroner i løpet av et år som man gjør i dette budsjettet. Statsministeren varsler regjeringens avgang, og om få dager vet vi hvilket mannskap Erna Solberg vil ha rundt seg.

Kjenner vi den nye statsministeren rett vil hun straks sette sitt preg også på det budsjettet som nå skal vedtas. Det er ikke tvil om at pengebruken må endres. Vi må også passe på at fastlandsøkonomien ikke kveles av olje- og gass-eventyret. Vi har en todeling i norsk økonomi. Det har gitt et kostnadsnivå som er noe av det høyeste vi har i verden. Skal man bevare et bredt næringsliv er ikke dette bærekraftig på sikt.

Det viktigste nå etter åtte år med rødgrønt styre, er at Stortinget igjen får makt. I de siste årene har de viktigste avgjørelser blitt tatt i de lukkede regjeringskontorene (gjerne i det indre kabinett hvor kun partilederne har møtt). Stortinget har fungert som et sandpåstrøingsorgan. Nå må alle som jobber mot beslutningsapparatet endre taktikk. Lobbyvirksomheten vil i sterk grad bli flyttet tilbake til Stortinget. Vi tror nok at en mindretallsregjering gjør at mange får troen tilbake på at vi har et demokrati. Det vil i alle fall være mulig å påvirke på en annen måte enn det vi har sett på lenge.

Også denne gang har det vært en rekke lekkasjer fra statsbudsjettet. Skjønt statsråder som snart skal pakke kontorene sine, har ikke den samme interessen av å ”lekke” sin godsaker som de hadde tidligere. Som før er det få dårlige nyheter som kommer ut.

På bygg.no vil vi som alltid ha en fyldig dekning av statsbudsjettet og de forslag som spesielt gjelder den store byggenæringen. Det som spesielt gleder oss er at den nye regjeringen vil prioritere mange saker som gjelder bygg og anlegg. I revidert budsjett regner vi at det kommer mange påplusninger både til samferdselsprosjekter og infrastruktur. Vi håper også at det skjer mye på byggsiden. Ikke minst håper byggenæringen på en enklere hverdag med mindre byråkrati og færre skjemaer.

Men det tar en tid å snu en stor skute, og de store endringer vil nok første komme på neste års statsbudsjett.

Nå håper vi at den nye regjeringen får arbeidsro – og at den blir møtt av et saklig og konstruktivt Storting. Vi håper også at det kan være rom for de store kompromisser. På mange områder er de største partiene helt på linje. Da vil det være meningsløst dersom småpartiene skal tvinge frem løsninger som store deler av det norske folk mener. Gjør de det vil noen av disse partiene leve farlig i forhold til sperregrensa ved neste Stortingsvalg.

Ellers er et viktig at byggenæringen også samordner sine synspunkter. Vi vil advare mot at det kommer utspill i tide og utide. Byggenæringen trenger ikke å stå frem som en polsk riksdag.

For min del er jeg nettopp kommet hjem fra Berlin og Tyskland hvor Byggeindustrien sto for den tekniske gjennomføringen av en studietur for entreprenørene i EBA Oslo. Dette var på mange måter en tankevekkende tur. Både i Tyskland og i mange andre land har det vært en dramatisk nedtur både for byggenæringen og andre næringer. I Tyskland er antall ansatte i byggebransjen halvert – mer enn 750 000 jobber er borte. I Spania har boligbyggingen blitt redusert med 93 prosent!

Nå tvinges mange europeiske bedrifter og ansatte til å søke lykken i Norge. Vi har hatt mange saker om sosial dumping og lave anbud. Vi har dessverre sett at mange arbeidstakere blir utnyttet med lave lønninger – og vi har sett at mange bedrifter som er kommet til Norge, er gått konkurs.

Dette er en utfordring som den nye regjeringen må ta på det største alvor. Vi kan ikke bare sole oss i glansen. Regjeringen har en tøff omstillingsjobb foran seg. Men vi må ikke glemme at vi fortsatt har handlingsrom. Det er det ikke alle land som har.