Les Byggeindustrien digitalt
- LINK arkitektur har i to konkrete interne flytteprosjekter det siste året satt seg svært høye miljøambisjoner. Våre interiørarkitekter og miljøspesialister har samarbeidet om å utvikle vurderingskriterier og evaluering av ulike løsninger. Gjennom disse prosjektene har vi fått nyttig erfaring mht valg og dilemma knyttet til gode miljøløsninger og innkjøp av utstyr, forteller Siri Legernes, adm dir i LINK arkitektur AS.
Med bakgrunn i egne ideer og erfaringer har LINK henvendt seg til NGBC og invitert NGBC til et samarbeid for å utarbeide en BREEAM-NOR for interiør og derigjennom bidra i utviklingen av bransjen på dette temaet.
Inntil nylig var dette et spørsmål som det var vanskelig å få et entydig svar på. Noen mente at det var et bygg med meget lavt energibruk, andre satte fokus på bruk av naturmaterialer, mens atter andre mente det var viktigst med vedlikeholdsfrie og robuste løsninger. I løpet av de siste par årene har man imidlertid fått tilgang på verktøy som gir en overordnet vurdering, dokumentasjon og 3. parts sertifisering av bygningers miljøytelse.
I Norge har vi en egen utgave av BREEAM som gir sertifisering av nybygg og større oppgraderinger. Det finnes også egne verktøy for sertifisering av bygninger i bruk, som ”BREEAM In-Use”, og for vurdering av større utbygginger, som ”BREEAM Communities”.
- De eksisterende sertifiseringsmetodene som BREEAM og LEED fokuserer imidlertid kun i liten grad på løst inventar. Også i verktøyet ”LEED for Commercial Interiors”, er det relativt få kriterier som knytter seg til løst inventar. Samtidig vet vi at innredning og innvendig oppussing av bygg skjer med hyppige intervaller og styres av trender og skiftede leietakere. Bare i boligsektoren brukes det årlig over 50 milliarder kroner på oppussing hvert år, ifølge Prognosesenteret. Det sier seg selv at dette har store konsekvenser for ressursbruk, innemiljø og natur, sier Legernes.
- For en bedrift som tenker miljø, er det viktig å tenke bærekraft i alle ledd. Skal man være troverdig er det ikke tilstrekkelig å leie lokaler i et grønt bygg, man må også innrede miljøriktig. Når en slik prosess settes i gang er det viktig for bedriften å vite hva summen av valgene som er gjort utgjør, og til slutt må det være enkelt for bedriften å vise sine kunder og samarbeidspartnere hva de har oppnådd med sitt miljø-engasjement, legger hun til.
Adm dir i LINK mener det er behov for å utvikle en egen sertifiseringsmetode som er tilpasset interiørprosjekter. Ideen vokste frem i kjølvannet av LINKs egne erfaringer når arkitektfirmaets avdelingskontor i Umeå skulle flytte til nye lokaler og miljøvennlige interiørløsninger var høyt prioritert. Hun ser for seg at sertifiseringen kan være et verktøy som gir informasjon om hva man bør ta stilling til og hvordan man kan gjennomføre dette.
Kriterier som Legernes mener bør inkluderes i et verktøy for miljøsertifisering av interiørprosjekter kan f.eks være kriteriesett for arealbruk, materialer, produkter, innemiljø, energibruk, avfall og transport.
- Optimalt sett skulle man også kunne premiere tiltak for å redusere mengder av materialer/produkter. Dette kan evt. løses via innovasjonspoeng, avslutter Legernes.