Hva gjør lønnsutviklingen med rekrutteringen?

Aftenposten melder torsdag at størstedelen av næringene i Norge har hatt en vekst i reallønnen på 31,1 prosent de siste ti årene. I bygg og anlegg er tallene langt lavere, med en vekst på 19,7 prosent. I bygg og anlegg har man samtidig 20 prosent andel arbeidsinnvandrere.

Det er også grunn til å tro at lønnsveksten innen visse områder i bygg og anlegg har en enda svakere lønnsvekst. For eksempel er det sannsynlig at veksten har vært lavere både innen maler-, og tømrerfaget, mens veksten nok har vært sterkere innen rør og elektro, samt innen anlegg, hvor andelen utenlandsk arbeidskraft er lavere. Men også her kan det komme endringer, ikke minst begynner det å bli synlig innen anleggsmarkedet.

Mange ser nok den lave lønnsveksten som en fordel ved at de kan få kjøpt rimelige tjenester enn om arbeidsinnvandringen ikke hadde vært så stor.

Men det er flere utfordringer ved en slik lav lønnsvekst. Det kan være med på å skape et klasseskille i samfunnet. Om enkelte arbeidstakere, uansett om de er utenlandske eller norske, ligger et langt stykke under den normale lønnsveksten, vil de sakte akterut, og ikke delta i velstandsveksten som resten av samfunnet opplever. Mens andre tjenester stadig blir dyrere, henger deres kjøpekraft igjen.

Ikke minst vil dette nødvendigvis gå utover rekrutteringen. Innen enkelte fag ser vi det allerede. Litt flåsete sagt er det nesten slik at det ikke er noen norske malere igjen i Osloområdet. Det er ikke helt slik, ennå. Men stadig flere velger å legge ned ettersom de ikke makter å ta opp konkurransen med de utenlandske firmaene. Da blir det nesten umulig å få norsk ungdom til å gå denne veien. Man skal være en dyktig pedagog til å få noen til å utdanne seg til å bli en lavtlønnet maler, som i tillegg vil få store vanskeligheter med å få seg jobb. Å få seg en lærlingeplass vil nok også kunne vise seg å bli meget vanskelig om utviklingen fortsetter som nå.

På sidelinjen lurer også det enorme svarte markedet, som bare ser ut til å øke i omfang. Her har man selvsagt ingen kontroll, men arbeiderne i dette markedet har enda større utfordringer. Det er nok av eksempler på billig arbeidskraft som hentes inn til Norge av kyniske arbeidsgivere, og som lever på minimumslønninger. Dette markedet er i konkurranse med det hvite markedet, som selvsagt har en umulig oppgave med å møte det svarte lønnsnivået.

Det er ikke noen enkel løsning for å snu utviklingen. Denne utfordringen er en del av en helt ny samfunnsstruktur som er i ferd med å etablere seg i Norge. På den ene siden er vi helt avhengige av den utenlandske arbeidskraften. Det hadde mildt sagt vært spennende å se hvordan byggenæringen hadde vært med 20 prosent lavere kapasitet. Men det er viktig at dette skjer i ordnede og kontrollerte former. Allmenngjøring er en ting som til dels regulerer utviklingen, men dette har jo ingen innvirkning på den virkelig store utfordringen, nemlig oppblomstringen av det svarte markedet. Med en enorm svart skyggenæring er det nesten umulig å få til en sunn utvikling for fargaeiderne innen visse fag. Her må det sterkere lut til.

Det er kommet positive signaler om det mye omtalte ROT-fradraget fra samarbeidspartiene, hvor nå Høyre og Frp forhandler om regjeringsplattformen. Vi får håpe de ser verdien i å investere i ROT-fradraget. Dette er en ordning som vil lykkes om den innføres på riktig måte.